Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Bygdebladet

Tilrettelegging for matproduksjon ved Alstein

Gjennom tilrettelegging for matproduksjon i sjø vil Randaberg kommune få mulighet til å ta del i havbruksfondet. Finnøy som har hatt en aktiv havbruksstrategi fikk i 2018 mer enn 45 millioner kroner utbetalt fra havbruksfondet, skriver Eivnd Helland i Blue Planet AS. Foto: Privat

Blue Planet AS synes det er bra at Randaberg kommune ønsker å legge til rette for produksjon av mat, inkludert sjømat.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

LESERBREV: Oppdrett av fisk representerer den mest klimavennlige og fôreffektive produksjonen av animalske proteiner som finnes. Den globale befolkningen øker raskt. Norge og norske kommuner har et ansvar for å legge til rette for matproduksjon.

En viktig erkjennelse for alle er at matproduksjon har et miljøfotavtrykk som må veies opp mot fordeler og ulemper. Det store spørsmålet for kommuner som ønsker å tilrettelegge for matproduksjon er kunnskap om miljøpåvirkningen, f. eks. hvor bærekraftig havbruk er, sammenlignet med annen matproduksjon og industri. De fleste som setter seg grundig inn i dette spørsmålet må konkludere med at havbruk i bunn og grunn er en næring som leverer på de fleste bærekraftsområder. Som andre næringer finnes det utfordringer og forbedringsområder, men målt mot alternativene er havbruk faktisk unikt i et bærekraftperspektiv.

Oppdrettslaksen omdanner effektivt fôr til proteiner og med lave utslipp av karbondioksid til atmosfæren. I tillegg kreves små arealer sammenlignet med annen dyreproduksjon.
Det er et stort fokus på utslipp av næringssalter. I regi av Blue Planet, har oppdretterne i Rogaland siden 2010 finansiert prosjektet Marin Overvåking. Marin Overvåking representerer en systematisk overvåking av fjordmiljøet i Rogaland gjennomført av uavhengig 3. parts aktør. Resultatene fra Marin Overvåking anvendes blant annet i Havforskningsinstituttets årlige risikorapport om fiskeoppdrett. I risikorapporten for 2018 konkluderte Havforskningsinstituttet slik:

«Rogaland har en omfattende overvåkningsaktivitet og har ett godt dekkende stasjonsnett i områder med oppdrett (Torvanger mfl. 2015; Norderhaug mfl. 2016b; Torvanger mfl. 2017). Data fra overvåkningen viser meget gode og gode oksygenforhold i de fleste av de undersøkte vannforekomstene i 2015-2016. Undersøkelser av bunndyr viste moderat tilstand i Idsefjorden (Norderhaug mfl. 2016b) og Jøsenfjorden, god tilstand i Vindafjord, Hidlefjorden, Finnøyfjorden samt på to stasjoner i Boknafjorden (Torvanger mfl. 2015). Målinger av næringssalt og klorofyll viser i hovedsak svært god og god tilstand både sommer og vinter på alle stasjonene i Rogaland (Torvanger mfl. 2017). Målinger av næringssalt på en stasjon i Finnøyfjorden som har høy produksjon av matfisk, viste moderat tilstand i Økokystovervåkningen, men svært god tilstand i Blue Planet overvåkningen. Det er derfor viktig med innsamling av langtidsdata for å få en god oversikt over miljøtilstanden i kystvann»

Gjennom tilrettelegging for matproduksjon i sjø vil Randaberg kommune få mulighet til å ta del i havbruksfondet

Ved siden av lakselus, er rømming næringens største miljøutfordring. De siste årene har derimot rømmingstallene falt, blant annet på grunn av lovfestede krav til sertifisering av anlegg og anleggsutstyr (Akvakulturloven, NYTEK-forskriften, NS 9415) og systematisk arbeid fra næringsaktørene. Myndighetene har også etablert et eget fond, som sikrer fangst av oppdrettsfisk i elver som eventuelt har vært utsatt for anlegg som har hatt uhell. Vi mener det har vært gjort er viktig og godt arbeid både av næring og myndigheter for å redusere faren for påvirkning fra rømt oppdrettslaks, og at dette arbeidet nå bærer frukter.

Havforskningsinstituttet publiserer årlig en rapport om rømt oppdrettslaks i vassdrag. I rapporten for 2017 (publisert 30.5.2018) skrives følgende om Rogaland:

«Tilstanden var derimot god, med lave innslag av rømt oppdrettslaks, på hele strekningen fra Akershus til langt nord i Rogaland. Det uveide gjennomsnittet av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket og i høstfisket var 2,8 og 3,8 % (med median på henholdsvis 0,8 og 2,1 %), og gjennomsnittlig årsprosent var 4,2 (median på 1,9 %). I drivtellingene var gjennomsnitt og median henholdsvis 3,0 og 1,1 %. Gjennomsnittet for sportsfisket, og særlig høstfisket har vist en fallende tendens gjennom de siste årene, og denne trenden fortsetter i 2017.»

Lakselus er per i dag næringens største utfordring. Det er likevel viktig å påpeke at norske myndigheter har en streng håndheving av lakselus i alle oppdrettsanlegg. Oppdrettere forholder seg til lakselusforskriften. Denne beskriver blant annet hvor mye lakselus en fisk kan ha og hvordan forebygging og oppfølging skal foregå. Bryter et selskap dette, halvere myndighetene fiskeproduksjonen på den aktuelle lokaliteten. Alle lokaliteter i Rogaland overholder lakselusforskriften.

Som alle andre næringsaktører forholder oppdretterne seg til gjeldende regelverk ved lakselusbehandlinger. Aktørene i Rogaland har ikke medikamentelle metoder (varmt vann eller spyling) som førstevalg ved behandling. Ved bruk av medikamenter forholder oppdretterne seg til norske godkjenningsordninger (legemiddelverket) som foreskrives av veterinærer. Det foregår en stor innovasjonsaktivitet når det gjelder forebygging og bekjempelse av lakselus og mange nye metoder er under utvikling og vil bli tatt i bruk de kommende årene.
Lokaliteten Alstein sin egnethet

Oppdrett av fisk startet i de indre fjordområdene. Etter hvert som nytt og sertifisert utstyr har blitt utviklet og tilgjengelig har næringen tatt i bruk matproduserende arealer i de ytre kystområdene. Områder hvor en har mulighet til å øke avstanden mellom lokalitetene, er positivt for miljøet og fisken.
Norsk, frist oksygenrikt kystvann med riktig temperatur gir matproduksjon i sjø et globalt konkurransefortrinn.

Lakselus er per i dag næringens største utfordring. Det er likevel viktig å påpeke at norske myndigheter har en streng håndheving av lakselus i alle oppdrettsanlegg

Lokaliteten Alstein er en unik lokalitet for lakseoppdrett. Det er lang avstand til nærliggende oppdrettsanlegg og lokaliteten er ikke i konflikt med andre brukerinteresser. Det er velkjent at økt avstand mellom oppdrettslokaliteter medfører redusert smittefare for lakselus, andre parasitter og mikroorganismer. Det er forventet at andre lokaliteter vil ha minimal biologisk innvirkning på Alstein.

I lederen i Bygdebladet 3.1.2019 ble satt en sammenheng mellom Maritimt Vitensenter og lokaliteten Alstein. Dette har ingen sammenheng. Visningstillatelsen som gis av Fiskeridirektoratet er knyttet opp mot lokaliteten Hidlekjerringa i Strand kommune og er totalt uavhengig av Alstein. Likevel må jeg påpeke at det vil være et paradoks at en kommune som skal vise fram hvordan vi tar i bruker havet gjennom et Maritimt Vitensenter sier nei til matproduksjon i sjø ved Alstein.

Norske myndigheter har en ambisjon om at sjømat skal være en av våre viktige næringene i årene som kommer. Regjeringen har sagt at ambisjonen er en flerdobling fremover, og opp mot 500 milliarder i eksport i 2050. For at vi skal lykkes med dette er man avhengig av nye matproduserende arealer i sjø. Alstein er en utmerket lokalitet med stort potensiale for verdiskaping både for kommunen og næringsaktører. Oppdrett av fisk skaper også betydelige ringvirkninger i kystkommunene.

Myndighetene har nå etablert havbruksfondet, hvor 80% av inntektene fra vekst i oppdrettsnæringen utbetales til kommunene. Med dagens situasjon, uten lokaliteter i kommunen, vil ikke Randaberg kommune kunne ta del i dette inntekstpotensiale. I 2018 betale oppdretterne 2, 7 milliarder for vekst. Dette er nå utbetalt til kommunene som frie inntekter.

Oppdrett av fisk skaper betydelige ringvirkninger i kystkommunene

Gjennom tilrettelegging for matproduksjon i sjø vil Randaberg kommune få mulighet til å ta del i havbruksfondet. Finnøy som har hatt en aktiv havbruksstrategi fikk i 2018 mer enn 45 millioner kroner utbetalt fra havbruksfondet.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...