Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Bygdebladet

Lokale skoler meldt inn til Fylkesmannen:

Streber etter problemfritt skolemiljø

Viktig partner: Rektor ved Harestad skole, Petter Hagen, er positiv til at Fylkesmannen nå kan gå aktivt inn etter en klage, og kvalitetssikre den jobben skolene gjør. Foto: Jan Henrik Heggebø

I fjor ble 139 saker meldt inn til Fylkesmannen i Rogaland. I 80 prosent av tilfellene ble konklusjonen at skolen ikke gjorde nok for å trygge eleven.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

Siden skoleåret 2017 - 2018 har elever og foreldre kunnet melde fra til Fylkesmannen dersom de mener at skolen ikke gjør en god nok jobb i å sikre et trygt og godt skolemiljø.

Siden loven ble kjent har innrapporteringene blitt stadig flere. Nå kan Fylkesmannen i Rogaland vise til hele 61 saker fra siste halvår i 2018, mot 34 i samme periode 2017. Med en nærmest dobling i antallet klager, er Rogaland nummer tre på listen over fylkene med flest innrapporteringer. I løpet av hele året ble det meldt inn 139 saker i fylket.

Ifølge Hallgeir Bø, assisterende utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Rogaland, finner de brudd på aktivitetsplikten i nærmere 80 prosent av de innrapporterte sakene.

- Aktivitetsplikten innebærer at alle ansatte på skolen skal følge med og gripe inn hvis de mistenker eller ser at barn ikke har det bra. Det viser seg at mange ikke er fornøyde med arbeidet skolen gjør i den forbindelse, forklarer han.

Bø legger likevel til at skolene gjør et mye grundigere arbeid nå enn det de gjorde før den nye opplæringsloven trådte i kraft. Han synes det er positivt at saker meldes inn til Fylkesmannen, og er nysgjerrig på hva som foregår på de skolene hvor saker ikke meldes inn.

Les også: Ber foreldre slette «mobbeapp» fra barnas telefon

Positiv: Hallgeir Bø forteller at skolene har blitt flinkere i arbeidet med å forhindre blant annet mobbing. Foto: Privat

Positiv til opplæringsloven

Blant lokale skoler som ble klagd inn til Fylkesmannen i 2018 var Grødem skole (to ganger), Harestad skole (to ganger), Vikevåg skule (en gang) og Kvitsøy skole (en gang).

- Det stemmer at vi ble klagd inn til Fylkesmannen ved to anledninger, sier rektor ved Harestad skole, Petter Hagen før han legger til:

- Selv er vi veldig positive til at Fylkesmannen nå kan gå aktivt inn etter en klage, og kvalitetssikre den jobben skolene gjør. Fylkesmannen er en viktig samarbeidspartner som bidrar til å løse komplekse saker hvor elever opplever utfordringer på skolen.

Hagen legger til at sakene som rapporteres inn til Fylkesmannen ikke bare dreier seg om mobbing. Opplæringsloven lar foreldre og elever sende klager til Fylkesmannen også når det gjelder andre former for utenforskap og utrygghet hos eleven. Derfor mener han at innrapporteringene ikke bare må betegnes som mobbesaker, slik de ofte gjøres i media.

Les også: Elevundersøkelsen 2018: Færre blir mobbet

Omfattende aktivitetsplan

Rektor Hagen er godt kjent med skolens plikt til å sørge for et trygt og godt miljø for sine elever.

- Uavhengig av om vi mottar en klage fra foreldre eller elever, skal vi være oppmerksom på hvordan våre elever har det. Opplever vi at noen behandles dårlig, eller ikke har det så bra, er vi pliktet til å igangsette tiltak, sier Hagen.

Det er noe skolene streber etter.

- Sammen med Goa og Grødem skole har vi tidligere utarbeidet en handlingsplan som skal bidra til å forebygge blant annet mobbing, sier Hagen.

Denne handlingsplanen handler blant annet om å legge til rette for mest mulig aktivitet i friminuttene, slik at elevene ikke kjeder seg. Den handler også om å peke ut enkelte elever på skolen som skal fungere som trivselsledere. Disse skal sørge for at alle inkluderes i lek og andre sosiale aktiviteter. Samtidig sørger skolene for å ha mange, synlige voksne til stede i friminuttene. I tillegg skal elevrådene jobbe med holdningsskapende arbeid med sine medelever, og etisk refleksjon skal ved jevne anledninger være en del av undervisningen.

- Det aller viktigste vi kan gjøre for å forebygge mobbing er å ha tydelige voksne både hjemme og på skolen, understreker rektoren.

Slik jobber Fylkesmannen

Det er likevel ikke alltid skolen klarer å forebygge eller forhindre at enkelte elever føler seg utrygge på skolen. Av alle tiltaksplaner skolene igangsetter, kommer omtrent ti prosent til Fylkesmannen, forklarer Bø.

Klarer ikke skolen å lage en god nok plan for å rette opp i problemet etter klage fra foreldre, kan sistnevnte henvende seg til Fylkesmannen.

- Vi kontakter skolen, informerer om klagen og ber om mer informasjon rundt situasjonen. Vi ber om en redegjørelse angående hva de har gjort, hvem de har snakket med, hvem som er involvert og spør om de har laget en plan. Den ber vi eventuelt om å få tilsendt, forteller Bø.

Videre snakker Fylkesmannen med eleven. Etter mer informasjon og flere opplysninger, fatter Fylkesmannen et vedtak som så presist som mulig forklarer hva skolen må gjøre innen gitte tidsfrister.

Hvis skolen bryter fristene, kan Fylkesmannen gi dagbøter til skolen. Og om enkelte mobbesaker ikke kan løses ved hjelp av Fylkesmannens tiltak, kan det i ytterste konsekvens bety at mobberen må flytte til en annen skole.

- Det har heldigvis ikke skjedd enda. I de aller fleste tilfellene ferdigbehandles sakene etter å ha vært innom Fylkesmannen, sier Bø.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...