Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Bygdebladet

Scanner i full fart, og så blåser dyser bosset i riktig bås

Norsk teknologi: Mye av maskineriet er levert av tyske Sytco, men også norske Tomra leverer sentrale bestanddeler. Foto: Andreas Ramsay Thorsen

Det nye ettersorteringsanlegget på Forus spiser søppel og spytter ut verdifulle materialer. Det gjør IVAR ledende på sitt felt.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

Sist oppdatert: 17.01.2019 kl 11:23

De fleste har fått med seg at endringer i avfallshåndteringen i Randaberg trådte i kraft fra nyttår av. Årsaken til dette ligger på Forus, i det nye ettersorteringsanlegget til IVAR. Langs et par kilometer med transportbånd sørger scannere, luftdyser og magneter for å skille verdifull plast og metall fra restavfallet. Maskiner er flinkere enn mennesker til å sortere, så nå skal plastavfallet ditt, og metallemballasjen du kaster, rett i restavfallet. Resultatet blir bedre gjenvinningsgrad og bedre priser for plasten og papiret som IVAR selger videre til foredling.

Labyrint: Roalkvam er ennå ikke helt lommekjent i det store anlegget, og blir orientert av driftssjef Karl Riska. Foto: Andreas Ramsay Thorsen

Stort, og skal bli større

De fleste tallene er store: Et nytt bygg på 11.000 kvadratmeter, over to kilometer med transportbånd, utallige sensorer og spesialiserte maskiner, og bortimot 60.000 tonn restavfall fra hele Jæren og Ryfylke som skal håndteres hvert år. Gevinsten for miljøet er stor - den økte resirkuleringen gir en årlig reduksjon på 33.000 tonn klimaskadelige utslipp, tilsvarende bruk av 20.000 bensinbiler. Og det nye anlegget har kapasitet til betydelig mer, og etter hvert skal avfallet fra strekningen Egersund til Farsund også håndteres her.

Helautomatisert

Bygdebladets besøk begynner i et «klasserom» hvor en tre minutters animert informasjonsfilm enkelt forklarer hvordan det nye anlegget fungerer: NIR-maskiner scanner og identifiserer plast, og gir beskjed til dyser som med trykkluft «skyter» plastgjenstander fra et transportbånd til et annet. NIR står for near-infrared, og er en type spektroskopi hvor lys sendes mot en gjenstand, og lyset som reflekteres forteller hva gjenstanden består av. Videre i systemet sørger flere NIR-maskiner for ytterligere finsortering, og magneter tar seg av metall.

Luftdysene fyrer av i et forrykende tempo.

Gjennom noen dører ligger kontrollrommet, hvor store skjermer viser hva de utallige overvåkningskameraene i anlegget ser. Her skal det meste skje automatisk, så jobben til menneskene her er i hovedsak å følge med på at anlegget gjør som det skal, fikse problemer som oppstår, og vedlikeholde. Fire menn sitter på datamaskiner ved de store vinduene som skuer ut mot hallen, men i vanlig drift skal kontrollrommet bemannes av én enkelt person. Det er bare folksomt nå fordi det foregår opplæring. Alt i alt vil det være færre enn 20 personer på hvert skift i det enorme anlegget.

Fakta

IVARs nye anlegg

11.000 kvadratmeter

Første anlegg som sorterer, vasker og smelter plast

Nytt anlegg for papiravfall forbedrer gjenvinning og driftsøkonomi

Gir en reduksjon på 33.000 tonn skadelige klimautslipp

Finpusses fortsatt

Sorteringsanlegget er det største av sitt slag som det tyske selskapet Sytco har levert, og når avdelingsleder for renovasjon i IVAR, Audun Roalkvam, tar oss med inn i selve hallen, er mannskap fra Sytco fortsatt i sving med testing og kalibrering. Det er også et anlegg for vask av plast, og anlegg for sortering av papir, og til sammen blir det hele såpass stort og innviklet at Roalkvam er langt ifra lommekjent ennå. Før vi setter ut gjennom det hele, får han litt orienteringshjelp av driftssjef Karl Riska:

- Ser du mottakshallen? Bort der, og til venstre, så tar dere til høyre etterpå.

Det første vi kommer til er en NIR-maskin, levert av norske Tomra som nok er mest allment kjent for paneautomater. Rett bortenfor blåser luftdysene søppelbiter dit de skal, i et forrykende tempo.

Sorterer, vasker og smelter

Selv om størrelsen på anlegget er uvanlig, er ikke automatisk sortering så «spesielt» i seg selv. Det som får dette stedet til å skille seg ut, er sammensetningen av teknologier under ett tak. I mars starter anlegget for vask av plast opp. Vasket plast skal så smeltes om til såkalte pellets, eller små plastlinser.

Etter automatikken har gjort sitt, daler papiret ned i riktig bås.

- Vi er det første offentlige anlegget med dette, så her er vi helt i forkant, forteller Roalkvam

Gjenvinningsanlegg selger materialene de gjenvinner videre til aktører som foredler dem. Nå vil første del av foredlingen skje her, og å beholde mer av verdikjeden gir bedre inntjening. Man får bedre betalt for pellets enn ubehandlet plast.

- Ved å kunne levere mer verdifullt materiale, vil inntektene omtrent betale for driften av anlegget, smiler Roalkvam.

Papir og glass

Papiravfall skal fortsatt i egen dunk, og Roalkvam forklarer at det er flere årsaker til dette:

- Forbruket av papir til lesestoff har vært synkende i noen år, men det blir ikke noe mindre pappemballasje. Dette tar stor plass, så det trengs dunk til det, og det er bra å holde det adskilt fordi materialet forringes dersom det blir tilgriset.

Selv om det finnes stasjoner å levere det på, havner en del glass i restavfallet. Dette kan være til bryderi, ettersom det kan skade det nye maskineriet, men det jobbes med automatiserte løsninger her også:

- Vi jobber sammen med et selskap fra Klepp om å kunne få installert roboter som kan fjerne glass fra restavfallet, forteller Roalkvam.

Plukkanalyse: Konsulenter fra de involverte tar stikkprøver for å se hvor godt anlegget presterer. Foto: Andreas Ramsay Thorsen

Plukkanalyse

Under skyggene av transportbånd og maskineri, står en gruppe på omtrent ti personer og plukker fra søppelspann - et pussig syn her på et helautomatisk anlegg. De driver med plukkanalyse, altså hva består søppelet av når det har vært gjennom sortering. De kommer fra forskjellige leverandører og samarbeidspartnere, og skal finne ut hvor godt sorteringen fungerer.

Tim fra Sytco står ved et bord med loggbok, og ut ifra humøret er resultatene oppmuntrende så langt.

Fortsatt viktig med sortering hjemme

Vel tilbake i «klasserommet» hvor omvisningen startet, konstaterer Roalkvam at selv om det nye anlegget utvilsomt gir langt høyere gjenvinningsgrad, og bedre kvalitet på produktene IVAR videreselger, så medfører endringene at husstander må tilpasse seg.

- Selv er vi fire i huset, og dunken for restavfall har holdt akkurat, så vi må bli enda flinkere til å finne plass. Men så er det også slik at de gamle dunkene er på 120 liter, og de nye er 140 liter, så mange vil kunne få mer plass ved å få byttet til de nye dunkene av standardstørrelse, sier han.

Og enten man kaster plasten i resten, eller fortsetter å sortere den for å levere til miljøstasjon, så gjør det nye anlegget det litt lettere:

- Folk trenger ikke å skylle plast, for den blir vasket nå uansett. Men i det hele tatt så kan folk bli en del flinkere til å ikke kaste mat i restavfallet.

11.000 kvadratmeter: Det nye bygget rommer en verdensledende sammensetning av gjennvinningsteknologi. Foto: Andreas Ramsay Thorsen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...