Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Bygdebladet

 Vi tok oss ikke til rette

Ryddejobb: Anne Kristin Ellingsen Aske (t.v.) og Arild Simonsen på friområdet der de har fått tillatelse til å holde trærne nede. Nå er det to år siden hogsten, og det er tydelig at naboene snart må ha en ny dugnad for at det ikke skal vokse til igjen. Foto: Kirsti Kastrup Sømme Foto: Kirsti Kastrup Sømme

Naboene til friområdet ved Varheihagen ventet i mer enn to år på svar fra kommunen, før de fikk muntlig tillatelse til å felle trærne.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

18. mai hadde Bygdebladet en stor reportasje om forvaltning av de kommunale friområdene i Randaberg. Bygdebladet ville vise bilder av tiltak det ikke var gitt tillatelse til, derfor ble bildene lagt frem for teknisk etat i Randaberg før de ble satt på trykk.

Ett av bildene viste friområdet mellom Varheihagen og Endrestø akvititetshus.

- Vi ble virkelig opprørt da vi så bildet. For vi har jo virkelig søkt om og fått tillatelse fra kommunen til å hogge ned trærne, sier Anne Kristin Ellingsen Aske og Arild Simonsen, som bor i to av de tre husene nærmest friområdet.

Søkte om tillatelse

Så tidlig som i januar 2013 søkte de om å felle ospetrærne på friområdet. I mailen sendt til kommunens postmottak 19. januar 2013 skriver Anne Kristin og Egil Aske blant annet:

«Vi bor i Varheihagen 13. I friområdet sør-vest for huset vårt vokser trærne nå så høyt at de skygger for terrassen og hagen. Foruten at vi nesten ikke lenger har sol, får vi utrolig mye sopp og grønske på huset og terrassen da det aldri får tørke opp. Vi har snakket med naboene i Varheihagen 15. De har heller ikke noe i mot at trærne skjæres godt ned. Spørsmålet er om vi får tillatelse til å kappe ned selv, eller om kommunen kan utføre dette arbeidet for oss. Dersom vi får tillatelse til å utføre arbeidet selv, ønsker vi å gjøre dette før det kommer blader på trærne.»

Gjentatte purringer

Ekteparet Aske fikk ikke svar på sin henvendelse, så de purret og sendte mailen på nytt 14. mars 2013. Neste purring til kommunen ble sendt 24. mars 2014. I tillegg forsøkte Anne Kristin Ellingsen Aske en rekke ganger å få tak i teknisk sjef på telefon, men uten å lykkes.

I februar 2015, to år etter at første forespørsel ble sendt, skrev ekteparet Aske i mail at de regnet med det var ok at de i samarbeid med naboene kuttet toppene på trærne dersom de ikke mottok svar innen 1. mars samme år.

- Da tok kommunen kontakt. Vi fikk beskjed om at vi ikke måtte kutte toppene, men kutte ved roten av trærne, og kommunegartneren kom her og fortalte oss hvilke trær vi kunne fjerne. Han sa også at vi måtte ta ansvar for å holde trærne nede i ettertid, forteller Anne Kristin Ellingsen Aske.

De nedsagde trærne fikk naboene beskjed om å legge i en haug, så skulle kommunen komme og hente avfallet. Den ene haugen ble hentet, men to år senere ligger det ennå en haug med avfall på friområdet.

- Det er mulig det lå så langt fra veien at de ikke har sett det, sier Arild Simonsen.

Rådmannen beklager

Det er helt klart at naboene i Varheihagen søkte kommunen om lov, og at de etter to år fikk kommunens tillatelse til hogsten da kommunegartneren var på besøk. Det at tillatelsen ble gitt muntlig og på stedet av kommunegartneren, kan være en årsak til at teknisk etat to år senere ikke finner dokumentasjon på at det er gitt lov til tiltaket.

- Jeg beklager at naboene måtte vente i to år på tillatelsen, og at vi ikke har loggført den slik at Bygdebladet fikk beskjed om at det var gitt lov til trefellingen. Dessverre er det ikke disse henvendelsene til kommunen som ligger øverst på prioriteringslisten, sier rådmann Magne Fjell.

Han sier det er en utfordring at friområdene gror igjen og at gjengroingen går mye raskere nå enn for 15 - 20 år siden.

- Flater som tidligere skjøttet seg selv, for eksempel områder med lyng og knauser, gjør det ikke lenger. I kommunen har vi en hel haug med friområder og langt fra nok ressurser til at vi klarer å vedlikeholde alle.

Rådmannen sier kommunen enten måtte omprioritert eller ansatt nye folk dersom friområdene skulle ivaretas på en annen måte enn i dag.

- Det kan godt hende at noen har fått et muntlig svar i farten. Hvis vi skulle se på hver søknad om å felle et tre og fatte skriftlig vedtak etter forvaltningsloven, krever det mer ressurser. Det er dessuten sånn at noen vil ha trærne ned, mens andre ikke vil at de skal hogges. Problemstillingen er derfor veldig sammensatt, sier Fjell.

Han legger til at kommunen også har et juridisk ansvar i forhold til eventuelle ulykker som måtte oppstå på kommunens grunn som følge av at folk uten kompetanse feller trær i friområdene.

- Det som uansett er helt åpenbart, er at kommunen bestemmer over egen eiendom. Det er ikke en rettighet folk har å få sage på kommunens grunn. Det er heller ikke selvsagt at folk får sage ned trær på kommunens eiendom for beholde sol og utsikten på terrassene sine.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...