Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Bygdebladet

 Vi ønsker å gi noe igjen

MINNER: Rune Lunde ser gjennom et fotoalbum som bringer fram minner på godt og vondt fra den vanskelige tiden da Vegard var syk. Foto: Kirsti Sømme Foto: Kirsti Kastrup Sømme

Sønnen Vegard døde av kreft i 2003, seks år gammel. Selv har han hatt kreft i to omganger. Logistikkansvarlig Rune Lunde og familien stiller mannsterkt opp i Stafett for Livet.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

Sist oppdatert: 29.09.2017 kl 13:56

På spisebordet hjemme hos familien Meling Lunde på Vestre Åmøy ligger en plastkoffert fylt til randen med fargerike pokémonfigurer.

- Det var Vegard sine. Jeg måtte forberede meg på intervjuet, sier Rune Lunde og byr på en kopp kaffe.

- Vegard er sønnen vår. Jeg sier «er», for vi har tre barn selv om Vegard ikke lever. Ingrid, den eldste, er født i 1994, Vegard i 1997 og Nora i 2000.

Det var ikke tvil hos ekteparet Rune Lunde og Ellinor Meling da de leste at Kreftforeningen skulle arrangere Stafett for livet i Randaberg 23. og 24. september. Dette ville de være med på.

- Vi gikk på informasjonsmøte og stilte oss til rådighet hvor som helst. Stafettleder Olav Nybø sa at de trengte en ansvarlig for logistikk, så det ansvaret tok jeg. Ellinor er også med som frivillig, forteller Rune med et smil.

Hjelp i en vanskelig tid

Familien Meling Lunde har hatt det tøft. I tre år kjempet sønnen Vegard mot leukemien, og familien kjempet for å opprettholde et mest mulig normalt liv. Vegard ble syk i 2001, året etter at lillesøster Nora ble født. I tre år var mor, far og Vegard inn og ut av sykehus i Stavanger, Bergen og på Rikshospitalet i Oslo. Ofte måtte de dra i hui og hast. Kofferten stod alltid klar hjemme i tilfelle Vegard fikk feber eller ble dårlig.

Det var i den perioden, da hele familiens eksistens handlet om å kjempe for Vegard, at Kreftforeningen var til uvurderlig hjelp. Kreftforeningen og alle gode venner og slektninger.

- Kreftforeningen stilte en egen leilighet til disposisjon for oss i Bergen. Vi prøvde å ta Vegard ut av sykehuset så sant han var god nok. De hadde leilighet og de hadde sykler, og på den måten kunne vi være en familie og gjøre det beste ut av situasjonen, forteller Rune.

Yngste søsteren var donor da Vegard fikk beinmargstransplantasjon. Han viste en utrolig styrke og pågangsmot.

- Bare halvannen time etter at han hadde vært i narkose og fått cellegift, var han i full fart på sparkesykkel gjennom sykehusgangen. Han så ikke så mørkt på livet, forteller Rune og viser frem et bilde av en smilende gutt på sparkesykkel i en sykehuskorridor. Flere fotoalbum med bilder fra den vanskelige tiden vitner om en familie som gjorde alt de kunne for å gjøre det beste ut av en umulig situasjon.

Ellinor skrev bok fra det begynte. Minner i tekst og bilder ble samlet mellom de gule permene som nå ligger på spisebordet. Det er minner på godt og vondt.

- Vi satt i sofaen og bladde i den og gråt begge to i går kveld. Vi har ikke sett i den siden september 2003 da Vegard døde. Vi har ikke orket å se i den. Det har vært alt for tøft, sier Rune og blar forsiktig mellom de håndskrevne sidene. Pokémonfigurene har heller ikke vært framme siden 2003.

Besøkende barn har fått leke med Vegards biler og andre leker, men ikke med figurene som Vegard var så glad i. Han samlet på dem, og det var det han ønsket seg hvis folk kommer på besøk. I albumet er det et bilde av far og sønn i sykehussengen som ligger og slåss med en pokémon.

- Kanskje barnebarna en gang kan leke med dem, sier Rune og smiler forsiktig.

Styrke i venner og familie

- Når noe slikt skjer, har du ingen ressurser. Ingenting å gå på. Du har en sønn som er veldig syk, samtidig skal du prøve å være optimist. Etter to år fikk vi vite at det ikke var mer å gjøre. Og du skal fortsatt være optimist. Da trenger du noen som hjelper og støtter, sier Rune.

Hans søster og Ellinors søstre var til uvurderlig hjelp. Besteforeldrene trådte støttende til. «Mormor Sissel», som egentlig er mor til venner av Ellinor og Rune, tok Ingrid med på familieferie til Spania slik at hun slapp å være med på sykehuset. Venner stilte opp på alle mulige måter.

- Vi har en fantastisk familie og venneflokk. Uten dem hadde det ikke gått, sier Rune og kommer tilbake til engasjementet han og Ellinor har i Stafett for livet:

- Kreftforeningen stiller opp. Og for de som ikke har det samme nettverket av venner og familie som vi hadde, for dem er nok Kreftforeningens støtte og tilbud kanskje viktigere. Vi engasjerer oss i Stafett for livet fordi vi vil gi noe tilbake.

Han trekker fram «Ferie med mening», Kreftforeningens tilbud for barnefamilier på Frekhaug der alt var ferdig lagt opp med mat og aktiviteter både for barn og voksne. Det gav familiene et avbrekk i en ellers krevende hverdag.

- Må holde på med noe

- Når jeg er frisk, må jeg holde på med noe, sier Rune når jeg skryter av den flotte hagen med uteplasser og flotte blomster og frukttrær. Han har bygget terrasser og plattinger, murt murer og holdt på med mye for å gjøre noe og for å få tankene over på noe annet enn sykdom.

I 2007 ble han selv operert for tykktarmskreft. Legene trodde først det var tarmslyng, men det var kreft. Den gang valgte familien å kun informere de nærmeste om sykdommen som hadde rammet.

- Da var jeg ikke inne i Kreftforeningens opplegg. Vi ønsket litt å skåne ungene, for de hadde vært igjennom så mye. Vi prøvde å «normalisere» det så mye som mulig og leve mest mulig som vanlig. Som familie har vi følt at det var det rette for oss, sier han.

I 2012 ble han erklært frisk. I 2016 fikk han tilbakefall.

Oi, hva var dette for noe? Da var det på an igjen. Hva gjør vi nå, og hvordan takler vi dette som familie? Sykdommen førte til mange spørsmål. Familien valgte å åpne seg for venner og familie som igjen trådte støttende til.

- Vi hadde så mye i bagasjen i forhold til Vegard og at jeg hadde vært syk en gang før. Det beste for vår familie var å bruke det nære nettverket og forsøke å leve mest mulig normalt, sier Rune.

Etter strålebehandling og operasjon svant sykdommen hen, men tanken på den ligger i bakhodet. Etter andre gang er Rune litt mer på alerten, og han blir bekymret om han ikke kjenner seg frisk.

- Vi kunne gjerne vært det foruten, men slik det har blitt synes jeg vi har klart det godt. Vi er blitt en ganske sammensveiset familie og vennekrets, konkluderer han.

- Et fantastisk arrangement

I tillegg til en jobb der han er mye på reise, er Rune nå ansvarlig for logistikken når Stafett for livet går av stabelen helgen 23. og 24. september. I logistikkgruppen har han med seg åtte personer, og ansvaret deres er blant annet å skaffe telt, parkering, scene, strøm, vann, toaletter, inn- og uttransport, lyd, lys, søppelspann og mikrofoner til det store arrangementet. Alt skjer på dugnad. Gode venner stiller også opp som frivillige i Stafett for livet. Irene Risheim Kristiansen og Anita Heigre meldte seg og er nå ledere for og medlem i sponsorgruppa.

- Her er det høy dugnadsånd, sier han smilende.

- Dette er et fantastisk arrangement for en forening som betød så mye for oss da Vegard var syk. Det blir tøft for mange, men det er viktig å informere om hva som skjer.

Sammen med andre frivillige var han i mai på studietur til Esbjerg i Danmark for å se hvordan de gjennomførte Stafett for livet og hente tips fra dem som er ansvarlige for logistikken der. Lysseremonien ved midnatt gjorde spesielt inntrykk.

- Det var en flott seremoni med sang og prest som talte, og med tusenvis av papirposer med telys. Utenpå posene skriver de hilsener til dem som ikke er her lenger og til de som har eller har hatt kreft. Vi skal også ha en slik seremoni. Der blir nok den tøffeste og mest spesielle delen av arrangementet, sier Rune.

Skilpadde-pokemonen Squirtle, som Rune Lunde her viser fram, var Vegards favoritt. Team Squirtle heter laget som storesøsteren har meldt på til Stafett for livet. Foto: Kirsti K. Sømme

Går for Vegard

Datteren Ingrid, som har studert i Oslo og jobber der, har meldt på lag og kommer hjem for å delta i stafetten. Laget hun har meldt på heter «Squirtle», oppkalt etter Vegards favorittpokémon, en søt skilpaddefigur med store brune øyne. Lillesøster Nora skal også være med på laget.

- De går for Vegard, sier Rune.

Han og Ellinor vil være travelt opptatt med logistikken rundt arrangementet. De håper Stafett for livet vil gi Kreftforeningen velfortjent oppmerksomhet.

- Jeg håper det blir et arrangement som blir lagt merke til. Et arrangement som virkelig betyr noe for alle involverte og for de som har eller har hatt kreft.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...