Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Bygdebladet

Import av fôr kan medføre risiko

Tørken i sommer har ført til økt etterspørsel etter dyrefôr. Kyrne til Randaberg-bonde Odd Sande får mat fra silo både inne og ute nå. Sande har vært nødt til å starte på vinterbeholdningen, midt på sommeren. Foto: Arkiv; Michael Chr. A. Simonsen

Mattilsynet gjennomfører nå tiltak Landbruks- og matdepartementet har vedtatt for å gjøre det enklere å innføre grovfôr til Norge. Den som importerer fôr fra andre land har ansvar for å hindre at slik import bidrar til at fremmede arter eller genmodifiserte organismer skader biologisk mangfold i Norge, skriver Miljødirektoratet på sin nettside.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

Fremmede arter

Arter som tilsiktet eller utilsiktet flyttes til steder der de ikke forekommer naturlig, kan i en del tilfeller medføre svært negative effekter på naturmangfoldet.
For eksempel kan noen fremmede arter opptre som konkurrenter til, eller predatorer på stedegne organismer.
Eksempel på skadelige fremmede arter som er blitt introdusert til Norge er skogbrunsnegle, lakseparasitten Gyrodactylus salaris og amerikansk mink.

Kilde: Miljødirektoratet


Det varme været og tørken har ført til stor etterspørsel av dyrefôr i Norge, og jordbruket har bedt om krisepakke. Noen av tiltakene som er iverksatt er å gjøre det enklere å importere fôr fra utlandet.

Men å imortere fôr er innebærer en risiko, og kan spre sykdommer og fremmede art som kan true det biologiske mangfoldet her i landet. Dette kan være insekter eller plantedeler som er med som blindpassasjerer i fôret, skriver Miljødirektoratet. Mattilsynet gir råd for å forhindre det.

- Den som importerer, transporterer, lagrer eller bruker fôret skal opptre aktsomt for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfoldet. Dette kravet gjelder for alle tiltak som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede organismer. sier Bjarte Rambjør Heide, seksjonsleder i Miljødirektoratet, skriver Miljødirektoratet.

Det innebærer, i tillegg til å forsikre seg så langt som det er mulig at fôret ikke har med fremmede organismer, gjennom å blant annet følge med på om det observeres fremmede organismer i miljøet som kan true det biologiske mangfoldet som resultat av fôrimporten, iverksette tiltak for å fjerne slike og varsle Miljødirektoratet om hva man har funnet.

Ingen GMO-er godkjent for bruk i fôr

Ingen GMO-er er godkjentfor bruk i fôr etter genteknologiloven, som regulerer levende GMO i fôr.

- Dersom den spesifikke GMO-en har blitt positivt risikovurdert i EU eller Norge, aksepteres lave nivåer av utilsiktet og teknisk uunngåelig innblanding, men da snakker vi om nivåer under 1 prosent innblanding av GMO. Miljødirektoratets råd er derfor å unngå import av arter det finnes genmodifiserte varianter av i landet fôret er dyrket i, sier Heide.

Behov for mer kunnskap

- Vi vurderer på lengre sikt å be Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) om å utrede risikoen for biologisk mangfold ved økt import av fôr. Dette vil kunne gi et bedre grunnlag for importører å sikre at deres import ikke medfører risiko for biologisk mangfold ved fremtidig import av fôr, sier Heide.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...