Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Bygdebladet

Noen å lene seg til

Skal holde foredrag: Demenskoordinator i Randaberg kommune, Camilla Svela, holder i kveld foredrag om egne opplevelser i nær familie under folkemøtet om demens i Varen. Foto: Kathrine Knutsen Foto: Kathrine Knutsen

Demenskoordinator Camilla Svela har selv opplevd demens i nær familie. Nå jobber hun for å skape trygghet for andre i samme situasjon.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

- Han var som en far for meg. Alltid trygg, hjalp alltid til og ordnet opp i alt. Tok vare på meg. Plutselig snudde den rollen, sier Camilla.

I kveld skal det være folkemøte om demens i Randaberg. For alle første gang. I den anledning vil Camilla fortelle en privat, nær historie.

- Jeg vil at folk skal bli kjent med morfar. Se hvilken person han var bak demenssykdommen, og hvordan vi prøvde å ivareta han da han ble syk. Både oss som familie - men også helsepersonell. Det var nemlig utrolig flinke til det på Domkirkens sykehjem.

- «Hei sjef», pleide han ene pleieren å henvende seg til morfar, og morfar lo like godt hver gang. Det var godt å se. Og det var viktig for oss. Viktig da jeg lå hjemme og tenkte at morfar, han hadde alltid en ekstra pute under hodet da han sov slik han lå godt. Slik han hadde hjemme på grunn av at han ble svimmel hvis ikke. Det visste jeg de visste, for vi hadde fortalt om morfar. Og hans behov. Om mannen bak sykdommen som tidligere var arkitekt med tømmermann i bunn. Som likte å ha alt på stell, var vant med kontroll og oversikt. Disse tingene ble tatt med i beregningen da han ble syk. Klart morfar skulle ha sengen midt i rommet slik han kunne komme til med rullestolen på begge sider. Det handlet jo, som vi alle visste, om planlegging, smiler Camilla.

Etter hvert ble morfaren til Camilla sitt sykdomsbilde verre. Han mistet språket, og kunne bli frustrert over å ikke kunne gjøre seg forstått. Men da laget han sin egen sang, og alle visste at da den ble sunget, da trivdes morfar Ove med å ha nære og kjente rundt seg. Det var en fin følelse, og det var lett å se at han hadde det godt der han var. I slutten tok ikke Ove til seg næring. Da kom kona hans på besøk og sa «nå må du gape opp, Ove». Og da gjorde Ove det. En stund. Mormoren til Camilla gjorde dette hver dag. Så lenge det nyttet.

Egne erfaringer

- Å få demenssykdom i nær familie, eller rammes selv, kan virke skummelt. Og uhåndterbart. Nytt. Uoversiktlig. Det vet jeg selv som har hatt tre tilfeller i nær familie. Du føler du mister kontrollen. Hverdagen blir plutselig annerledes enn du så for deg. Derfor er jeg her, og resten av mine kolleger i kommunen, som jobber opp mot demens. Ring oss. Bruk oss. Jeg er i rollen som demenskoordinator, og er her nettopp for slike tilfeller. Det er bare å ta opp telefonen å slå nummeret. Helt lavterskel. Du trenger ikke å ha noen henvisning. Jeg ønsker å være den personen du eller dere kan lene dere til - veiviseren gjennom systemet som hjelper å finne rett type hjelp, kunnskap og informasjon. En samtalepartner, om det er det du kjenner du trenger akkurat den dagen, sier Camilla, og fortsetter:

- Derfor er det viktig for meg å fortelle historien om morfar på demensmøtet i kveld. For det er en fin historie om hvordan han hele tiden fikk personsentrert omsorg. Individuelt tilpasset for ham. Akkurat som vi her i bygda vil gi. Vi kan gi utredning, trygghet, råd om hvordan du kan forsinke utviklingen. Vi er der både for den syke, men også for de pårørende. Det er lov å ha det tøft. Kjenne seg sliten. Det gjorde jeg selv. Det gjorde mormor da hun var hos morfar hver dag for å få han til å spise. Det er lov å være redd, lei seg og fortvilt. Og det er helt greit å snakke åpent om. Det er en sykdom som kan ramme alle. Og til mer åpent vi snakker om det, til mer kan vi forstå og hjelpe hverandre. Vi er allerede kommet langt i denne bygda. Jeg får tilbakemeldinger fra eldre som sier de merker forskjell på hvilken fantastisk oppfølging de får i butikkene når de er innom. Vi er en bygd, vi bryr oss om hverandre. Og derfor er dette møtet noe alle burde gå på. Du trenger ikke å være pårørende, fagpersonell eller rammet av sykdommen. Du kan være en person i nettverket til noen som er demensrammet. Eller bare noen som vil lære mer, som vil forstå. Alle er velkomne. Og kanskje er det nettopp du som møter noen i sentrum neste gang med demens som henvender seg. Da er det godt å ha fått noen verktøy for hånd, smiler hun.

- Denne kvelden vil vi i tillegg blant annet snakke om hvordan det forskes på demens. Vi vil fortelle at det stadig dukker opp nye hjelpemidler i hverdagen som folk kan benytte seg av. Nå kan du for eksempel skrive inn din egen livshistorie på en applikasjon på telefonen. Dersom du en dag skulle bli pleietrengende så kan fagpersonellet bli kjent meg deg. Gjøre det som er best for deg. Vite hva du liker å gjøre, hva du liker å prate om. Legge best mulig til rette. Slik de gjorde for morfar. Det er det flott å tenke på.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...