Kvinne mot strømmen

TRIVES:  Det er godt for sjelen å bo her sier Berit Brunvand. Randaberg er fortsatt hennes favorittsted, og Høyre hennes parti. Foto: Kirsti Kastrup Sømme Foto: Kirsti Kastrup Sømme

Randaberg første kvinnelige ordfører, Berit Brunvand, møtte mer motstand i eget parti enn hos politiske motstandere.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

- Jeg har verdens beste dager, sier Martha Berit Brunvand, eller Berit Brunvand som folk kjenner henne som, og viser frem toppleiligheten sin i Visteleet.

Hun stortrives. Her er utsikt mot Vistestranden og sjøen, og på en stor terrasse står planter i krukker og venter på vår. Flere av Kjell Pahr Iversens bilder med sterke, klare farger, henger på veggene. Hun er glad i kunsten hans.

Nå føles det lenge siden hun i 1979 ble valgt som ordfører i Randaberg for Høyre. Den første kvinnelige ordføreren i kommunen.

- Det hadde vært en kvinnelig ordfører på Utsira 56 år tidligere, en som ble valgt fordi alle mennene var ute på fiske. Da det stod i avisen at jeg var den første kvinnelige ordføreren på 56 år, trodde folk at jeg var 56 år. Det var jeg ikke. Jeg var 40, forteller hun med et smil.

Intern motstand

Hun hadde satt i kommunestyret for Høyre i en periode og i 1979 var det nytt kommunevalg. Det var ikke vanlig at en kvinne hadde ambisjoner om å bli ordfører. I tillegg var Berit Brunvand innflytter fra Stavanger uten spesiell tilknytning til landbruket eller kirken.

Berit Brunvand er tilbake i Randaberg og tilbake i Randaberg Høyre. Foto: Kirsti K. Sømme

- Kan skjønne det var motstand. Det var motstand internt i partiet også. Jeg ble oppringt av en partikollega og fortalt at «nå har vi hatt møte og bestemt at du ikke er egnet til å være ordfører», forteller hun.

På nominasjonsmøtet var Harald Henningsen plassert øverst på listen, med Berit Brunvand på andreplass. Harald Henningsen tok ordet og sa at han ikke hadde tid og anledning til å ta på seg ordførervervet. Berit Brunvand stod som nummer to.

- Ordstyrer, han som hadde ringt meg og sagt jeg ikke var egnet, sa: «Ja, da er det Brunvand». Og jeg sa ingenting. Så ble jeg valgt til partiets ordførerkandidat. Jeg følte meg som en treåring som hadde grenet seg til en sykkel og ikke visste hva jeg skulle bruke den til, sier hun med et halvt oppgitt, halvt smilende uttrykk.

Det var heller ikke bare det at hun var kvinne som var vanskelig for folk å svelge. En tidligere Randaberg-ordfører forsikret henne nemlig om at det ikke var det at hun var kvinne som var problemet, det var det at hun representerte Høyre og var innflytter.

Ungdomsbråk

Høyre hadde i 1979 inngått en avtale med Krf om at de skulle ha ordførervervet i to år, til 1981, og så skulle de bytte slik at Krf fikk ordførervervet og Høyre varaordfører de to neste årene.

- To år er veldig kort tid. Nesten litt sånn at det er slutt når du først har funnet skikkelig ut av det. Det kunne godt vært to år til, sier hun ettertenksomt. Ordførervervet var den gang 25 prosent stilling, og hun fikk 25 prosent av rådmannens lønn.

Foto: Kirsti Kastrup Sømme

Fra perioden som ordfører husker hun blant annet «ungdomsopprøret» og da kirkegjengere nyttårsaften 1979 ble beskutt med raketter. Da media bad henne uttale seg om saken sa den nyvalgte ordføreren:

- Vi får heller skylde på foreldrene som ikke har oppdratt dem skikkelig.

Det resulterte i at ungdommene kom på døren hennes for å fortelle henne at det slett ikke var foreldrene sin feil. De hadde fått en god oppdragelse, mente de.

Året etter var det startet en ungdomsklubb, og da gikk det fint og fredelig for seg på nyttårsaften. Men da skrev avisene ingenting.

Ellers var hun med på å få gjennomslag for Randabergs kommunevåpen, det blå med hvite sirkler rundt kanten.

- Det andre alternativet var rødt med noen «smørklatter». Jeg er glad vi fikk flertall for det blå med steingardene, sier hun fornøyd.

Stormannsgal

Berit Brunvand var gift og hadde barna Bjørn Erik, Hans Martin, Else Charlotte og Hanne da hun gikk inn i ordførervervet. Mens hun var ordfører, ble hun skilt.

- Det var krise. Folk sa: «Måtte du gjøre det nå? Du som har den kjekke mannen og det fine huset og de flotte ungene?» Jeg måtte i hvert fall ikke gjøre det mens jeg var ordfører. Men jeg hadde kommet til et punkt der jeg bare måtte ta et valg, forteller hun alvorlig.

Hun er overbevist om at mange visste at samlivet var vanskelig og kjente til problemet, men det sa de ikke til henne.

- Tvert imot var det mange som mente at jeg var blitt stormannsgal da jeg ble ordfører. Men du skiller deg ikke av den grunn, sier hun. Så legger hun til at det senere kom flere skilsmisser, og da glemte de henne.

Hun er ennå usikker på om «den lykkelige skilsmissen» finnes. Selv har hun mange ganger angret på at hun skilte seg.

- Det går en tid, så glemmer du det som var vanskelig og trekker fram det positive. Presten, Tjøstheim, mente at vi burde dratt til Modum for familieterapi, men det gjorde vi ikke. Senere har jeg snakket med andre som dro. De ble skilt.

?Kvinne, skilt og innvandrer

Da det var hennes tur til å ta over som varaordfører, etter to år med ordførerklubben, fikk hun nok en gang en tvilsom beskjed fra en mannlig partikollega i Høyre: «Nå har jeg snakket med Krf, og de har sagt de ikke vil ha en skilt varaordfører.»

Berit Brunvand ble rett og slett litt irritert over at Krf ikke hadde sagt noe til henne, så hun tok direkte kontakt med påtroppende Krf-ordfører Knut Bø Sande og konfronterte ham med påstanden.

Her kommer det et lite smil fra damen på andre siden av bordet, når hun forteller hva Krf-mannen Bø Sande sa:

- Ta det med ro, Berit. Du har større problemer i eget parti enn i mitt parti.

Så Berit Brunvand ble varaordfører. Men da valgperioden var omme, sluttet hun i politikken.

- Da det ikke var kjekt å være med på egne gruppemøter lenger, da var det på tide å gi seg. Jeg følte jeg hadde flere venner i Ap og Krf enn i eget parti, oppsummerer hun.

Tilbake i varmen

Etter ordførerperioden jobbet hun som lærer. I 1988 dro hun til Bergen, giftet seg og bodde der i 18 år. Så kom hun tilbake til Randaberg - og tilbake til Randaberg Høyre.

- Da jeg fylte 75 år for fire år siden, fikk jeg blomster fra «dine venner i Høyre». Nå har jeg det hyggelig igjen. Jeg er med i eldrerådet, i Randaberg Høyres seniorutvalg og jeg sitter i styret i Rogaland senior-Høyre. I tillegg leder hun nominasjonskomitéen i Randaberg Høyre.

Hun fyller dagene med diverse aktiviteter i lag og foreninger, og bruker tid med familien.

- Summa summarum kjeder jeg meg ikke, men jeg bestemmer selv hvor travelt jeg vil ha det.

Sønnen Bjørn Erik, den eldste, bor i USA der han har studert jus og jobber som forsvarsadvokat. I hele januar var hun der og besøkte ham. Den andre sønnen, Hans Martin, jobber «i oljå» og har bodd i en lang rekke land. Nå er han hjemme i Stavanger. Datteren Else Charlotte er barnepsykolog og bor i Danmark, og datteren Hanne er sykepleier og bor på Grødem. Berit har ni barnebarn og to olderbarn. Olderbarn nummer tre ventes i juli.

Vil inn i Stavanger

Den tidligere ordføreren er lei seg for at Randaberg ikke skal inn i storkommunen Stavanger.

- Det er helt feil når Rennesøy og Finnøy går inn i Stavanger, at vi i Randaberg blir liggende midt i mellom som egen kommune, mener hun.

Berit Brunvand gikk foran i kvinnekampen, som kvinnelig ordfører og ved å bryte ut av ekteskapet. Noen glødende feminist vil hun derimot ikke gå med på at hun er.

- I det hele tatt er jeg ikke noe glødende menneske. I prinsippet er jeg imot abort. Jeg mener, det finnes prevensjon og folk har selv et ansvar. Men så finnes det tilfeller, for eksempel ved voldtekt og sykdom, som gjør at abort bør være lov. Og jeg vil ikke tilbake til slik det var før, da en gruppe menn skulle sitte og bestemme om en kvinne fikk lov til å avbryte svangerskapet, sier hun.

For selv om hun ikke sier hun er noe glødende menneske, så er engasjementet der. Nylig var hun på fylkesårsmøte i Rogaland Høyre, og partiet skulle stemme over forslag om å tillate eggdonasjon og surrogati.

- Jeg hadde tenkt at jeg ville stemme med flertallet. Men da jeg satt der, tenkte jeg: Skal jeg sitter her og si nei til det som kan hjelpe andre? Hvis noen trenger det egget, og andre vil gi det bort...? Da glødet jeg litt, innrømmer hun og lyser opp. Resultatet av avstemningen ble at Rogaland Høyre går inn for å tillate eggdonasjon.

Hun tror politikken er enda vanskeligere nå enn da hun var ordfører.

- Politikerne blir veldig spesialiserte og samfunnet er mer komplekst. Se bare på Arbeiderpartiet, der er det etter hvert ikke mange med arbeiderbakgrunn som velges inn i politikken.

Som leder i nominasjonskomitéen leder hun det spennende, men utfordrende arbeidet med å finne gode kandidater for Randaberg Høyre til neste kommunevalg.

- Hvis Høyre går fram og får ordføreren, da har jeg gjort en god jobb, sier hun.

Fra terrassen i fjerde etasje i Visteleet er det utsikt mot Viste og havet. Foto: Kirsti K. Sømme

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...