Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Bygdebladet

Tro, håp og (kj)ærlighet

Engasjert: Engasjementet er på topp hos tre generasjoner Nybø på kamp. Bak fra venstre - Alice, Charlotte, Rita og John. Fremme fra venstre - Aimee, Louise og Lucas. ALLE Foto: Kathrine Knutsen Foto: Kathrine Knutsen

Mens andre familier samles rundt middagsbordet på søndager, samles familien Nybø på felt H.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

Sist oppdatert: 10.08.2018 kl 08:46

– Det var bare helt naturlig at det ble slik, starter 64 år gamle John Nybø. Han sitter godt plassert i den blå stolen på rad 17. Ved siden av han sitter konen Rita, og døtrene deres Charlotte og Alice. Det er en underdrivelse å si at det er romslig med sitteplasser rundt Nybø-gjengen denne søndagen på stadion.

– De pleier ofte å tape 3-1, sier 10 år gamle Aimee Curtis ut i luften og dingler med beina.

– Men dere går likevel?

Hun nikker. Selvfølgelig gjør de det.

– Det er jo da de trenger oss mest, ikke sant? sier tante Charlotte fra raden bak.
Søskentrioen bestående av tvillingparet Aimee og Louise på ti og lillebror Lucas på seks, nikker fremfor. Det er helt sant.

Denne gang er det Nest-Sotra som møter de mørkeblå.

– Det gikk ikke så bra på bortebane mot disse, så vi får jo bare håpe, sier mamma Alice.

– La oss gjette resultat før kamper starter, foreslår jeg, klar med notatblokken.

– 2-1.., til det andre laget, sier Aimee etter en kunstpause.

Tvillingsøsteren slår til med samme gjetting.

– Eeeeeeh, 100-7 til Viking, gliser Lucas optimistisk.

– Ja, la oss håpe, ler de to generasjonene bak han.

Mormor Rita og morfar John går for 3-1 til Viking. I dag kjenner de at de har troen. Tante Charlotte hiver seg på samme gjettingen. Mens mamma Alice smeller av 2-4.

Så er kampen i gang.

Engasjement

– Jeg holder for ørene dersom det blir for mye bråk, det liker jeg ikke, sier Lucas og skjærer tenner idet hodet kommer opp fra baconcrisp-bøtta.

– Hvem lager mest lyd av dere da?

– MORFAR! sier minstemann med god ryggstøtte av storesøstrene som flirer og peker på John.

– Hva? Det kan vel umulig stemme, ler han tilbake.

I dag er de syv på SR-Bank Arena, siste datter til Rita og John mangler, samt ektemannen til Alice.

– Hun som kommenterer aller mest mangler, ler Rita.

– Ja, hun kommenterer enda mer enn meg, supplerer John.

Ektemannen til Alice er engelskmann. Likevel er han med på tradisjonen til familien, som har holdt sesongkort på stadion helt siden den åpnet i 2004.

– Men akkurat i dag er han ikke med?

– Nei, han er hjemme med de to hundevalpene som vi har fått. De kunne ikke være alene så lenge, sier Aimee, hele tiden med øynene festet på kunstgressmatten.

– Men dere ville på stadion selv om dere hadde valper hjemme? Viking er viktigere?

– Mhm, sier tiåringen og nikker.

I tillegg til å se på fotball, så spiller alle tre fotball selv også. I RIL.

– Det er det kjekkeste som finnes, skyter Louise inn.

– Men dere ville ikke begynne på fotball første gang vi spurte. Og husker dere hvorfor? ler Alice spørrende.

– Neeeei, sier de og vier oppmerksomheten bakover noen sekunder.

– Fordi dere hadde vært med og sett på fotballkamper her og synes de skadet seg så mye.

– Ja, stemmer. De ble sparket i hodet og rullet rundt på gresset og sånn!

Latteren brer seg utover felt H. Humøret er på plass til tross for at Nest-Sotra gikk opp i ledelsen 16 minutter inn i første omgang. De har vært her nok ganger til å forstå at fotball innebærer hele følelsesaspektet - alt fra store skuffelser til elleville jubelscener.

Rutinert

– Jeg vil bli fotballspiller når jeg blir stor, gliser Lucas under capsen idet Viking utligner i det 26. minuttet.

Voksenrekken bak har for lengst forlatt klappsetene og jubler og roper vilt. Igjen holder Lucas for ørene. Resten av gjengen er også utstyrt med caps. Og rikelig med klær. Og solbriller. De har vært på kamp før.

– Og under her er en pose med tepper, sier Alice og peker. Men i dag skinner sola. Og det er 1-1 til pause.

– Vi har alltid troen. Alltid. Uansett. Vi må det, sier John.

– Hva synes dere om nedrykket?

– Du følger et lag. Uansett, sier Alice.

– Og uansett divisjon, sper Charlotte på.

De husker gamle dager, da de var med far på Stavanger stadion.

– Det var en helt fantastisk stemning der, mimrer Charlotte.

– Og kom vi til andre omgang, fordi far måtte gjøre ferdig melkingen først, så gikk vi inn gratis, ler Alice.

John nikker. Han husker selv han ble tatt med av sin far som guttunge.

– Vi stod i den delen som ble kalt randabergsvingen. Og på ene kampen, det var sikkert en semifinale i cupen eller noe, husker jeg at vi barna satt oppå taket på tyskerbrakkene og så på, så stappfullt var det med folk. Helt til politiet kom og jaget oss ned, ler han.

– Det var en helt egen stemning. Jeg husker også at det alltid var en jærbu med kraftig røst som ropte «skyt, di lerja». Latteren brer seg videre bortover raden.

– Det er jo en sang som heter det «skyt di lerja, blekk an inn», flirer Charlotte.

Håp, håp, håp

Kampen er i gang igjen for en stund siden og Nest-Sotra har funnet nettmaskene ytterligere to ganger. Viking er ti mann på banen, etter to gule som ble et rødt kort.

– Vi har alltid håp. Og tro. Alltid. Hver kamp. Og hver kamp er spennende. Vi tenker slik, sier John.

Og når Furdal får ballen i mål for Viking i det 72. minuttet, stiger spenningskurven.

– Der scoret han som vi kjøpte fra Nest-Sotra, sier John.

– Nest-Sotra har jo vært bedre, men med god hjelp av dommeren, kommenterer Charlotte.

– Det kan gå. Jeg har troen, sier John til kona før han snur seg til meg og forteller en funfact om at han er i slekt med Reidar Goa. Langt ute, vel og merke, men dog. Reidar er bror til tanten til John.

– Mange randabergbuer tok nok ekstra eie i Viking med Goa på laget. Far min ble så engasjert på kampene, at etter hvert som han ble eldre turte han ikke å gå lenger. Men jeg husker vi tok han med hit på en kamp. Både han og mor. Det er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Da klarte vi akkurat å holde plassen i divisjonen...

Charlotte nikker.

– Det er noen ting som bare setter seg. Jeg kan huske ene kampen da det var så sykt kaldt. Det var frostrøyk. Og en fantastisk stemning. Litt sent på høsten...

– Flomlyskamper på høsten får en egen stemning… Og så husker jeg kampen mot FC Köln. Du snakker meg om at fotball er opplevelse.

– Jeg tror nok ikke det blir 100 mål likevel, høres det fremfor av Lucas. Klokken er nå oppe i det 79. minutt.

– Neeeei, di lerja, holdt jeg på å si, roper John leende ut mot spillerne på banen.

– Jeg tror alle trenger en arena for å avreagere, koble av litt. Det er underholdning og spenning, selv om jeg ikke kan navnene på alle spillerne, lenger, sier John.

– Ikke jeg heller. De skifter spillere fortere i dag enn jeg skifter underbukse. Men spør meg om laget fra 1989 du, ler Alice.

– Det var ikke snakk om å gå på RIL-kamper da vi var små - det var kun Viking som gjaldt.

– Og som alltid vil gjelde?

Et kontant ja kommer i retur.

Lyden av fløyta går gjennom lufta.

– Det var spennende, og kunne blitt bra! sier Alice.

– Jaja - neste gang! sier John.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...