Miljøpartiet og SV advarte mot at Nye Stavanger blir med på å kartlegge havbunnen langs kysten

Eirik Faret Sakariassen i Stavanger SV (med briller) stemte for Torfinn Ingeborgrud i Miljøpartiet De Grønne sitt forslag om ikke å bruke 1,5 millioner kroner over tre år for å kartlegge havbunnen langs kysten. Tor Bernhard Harestad i Rennesøy Frp (med ryggen til fra venstre) er enig med SV, men stemte mot Miljøpartiets forslag. Til høyre (med ryggen til) Jon Olav Runestad i Finnøy Ap. Foto: Sigbjørn Berentsen.

Med 31 mot to stemmer stemte Fellesnemda for Nye Stavanger at den nye kommunen skal gå i front for å kartlegge havbunnen langs kyst-Norge for å finne nye arealer for oppdrett av fisk og andre arter.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

Sist oppdatert: 05.12.2017 kl 11:15

På initiativ fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Rogaland fylkeskommune sagt ja til å delta i et treårig prosjekt for å utvikle metoder og teste utstyr for marine grunnkart langs kysten av Norge.

Fylkeskommunen har invitert Nye Stavanger kommune til å bli med på et spleiselag. Nye Stavanger, som er sammenslåing av kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger, skal etableres fra 1. januar 2020.

Skepsis i miljøpartiene

Mandag ettermiddag var Fellesnemda for Nye Stavanger samlet til møte. Å delta i prosjektet med å kartlegge hva som finnes på havbunnen langs kysten ble vedtatt med 31 mot to stemmer mandag. Miljøpartiet De Grønne (MDG) og SV stemte mot.

Prosjektrådmann for Nye Stavanger anbefalte å gå inn i spleiselaget med 1,5 millioner kroner fordelt over tre år.

– Fiskeoppdrett er viktig, men konfliktfylt. Hvis Nye Stavanger skal bli en god pilotkommune i dette, må vi styre det i en bedre retning, sa Torfinn Ingeborgrud (MDG) i Fellesnemda. Han fremmet følgende forslag (se under).

Forslag i Fellesnemda fra Miljøpartiet De Grønne:

«Marine grunnkart er i følge handlingsprogrammet viktig for å oppnå den nasjonale målsettinga om en femdobling av produksjonen av sjømat innen 2050.

Vi vet at sjømatproduksjon, slik det gjennomføres i dag, bidrar til store utslipp. Det er også preget av dårlig dyrevelferd, en stor andel av den innestengte fisken beites på av lakselus. Det er derfor et akutt behov for endringer som overgang til lukkede anlegg og strengere miljøkrav generelt. Før dette kommer plass er det ikke forsvarlig å øke omfanget.

Fellesnemda ønsker derfor ikke på nåværende tidspunkt å bruke penger på tiltak som har som formål å øke omfanget av fiskeoppdrett.

Fellesnemda ønsker å vedta mål om at oppdrettsnæringen i Nye Stavanger til enhver tid skal basere seg på best tilgjengelige teknologi for å gå i front i forhold til miljø og dyrevelferd. Dette vil sannsynligvis gi positiv oppmerksomhet i markedet, og på den måten en mer fremtidsrettet og bærekraftig fiskeoppdrett, både i forhold til økologi og økonomi».

Bra med mer kunnskap

Frode Myrhold i Fellesaksjonen Nei til mer bompenger i Stavanger lurte på hvorfor MDG snakker om dyrevelferd når det er fisk som blir omtalt.

Dag Mossige i Stavanger Ap ga ros til Miljøpartiet De Grønne. Samtidig mente han at en kartlegging av hva som finnes av arter på havbunnen vil gjøre tilværelsen for fisken bedre.

– En kartlegging for å skaffe oss mer kunnskap er av det gode, sa han.

Ingeborgrud innrømmet at det er dilemma her, at kartlegging av havbunnen er bra. Likevel er det viktig at den nye storkommunen går i front for de beste teknologiske løsningene, mente han.

Dagny Sunnanå Hausken i Rennesøy Sp syntes dette var en svært positiv sak for den nye kommunen. Hun er usikker på hva det vil bety for Rennesøy, hvor det er tre lokaliteter for oppdrett av laks i dag.

– Men vi må være med å legge til rette for oppdrett der det er riktig å ha det, sa hun og mente at dette er en flott mulighet som Nye Stavanger bare på gripe.

Tor Bernhard Harestad i Rennesøy Frp syntes også dette er en god sak, men:

– Men ikke glem den tradisjonelle fiskerinæringen oppi dette, sa han og Sunnanå Hausken repliserte at kunnskap er viktig å tilegne og mente at næringen som Harestad nevnte også vil nyte godt av kartlegging.

Forventer nye muligheter

Henrik Halleland i Finnøy Krf mente Nye Stavanger virkelig må henge seg på dette. Han nevnte at Finnøy er store på oppdrett i dag, og at dette bare kan gi nye store muligheter.

– Så vil næringen bli mer miljørettet gjennom arbeidet med marine grunnkart. Biologisk mangfold er viktig, og med ny viten vil vi få flere muligheter, sa Halleland.

Torfinn Ingeborgrud framholdt at Nye Stavanger bør sette krav til bærekraftighet nå mens næringen er i omstilling. Senere kan det kanskje være for seint.

Torfinn Ingeborgrud (t.v.), Eirik Faret Sakariassen, Tor Bernhard Harestad og Jon Olav Runestad (delvis skjult). Foto: Sigbjørn Berentsen.

Samvittighetskvaler

Eirik Faret Sakariassen i Stavanger SV var enig med Miljøpartiet De Grønne . Han deler ikke den optimismen til oppdrett som de andre debattantene i Fellesnemda fremmet.

– Jeg har ikke samvittighet til å stemme for mer kartlegging av havbunnen nå, sa han til undring for Jan Erik Søndeland i Stavanger Venstre.

– Det er ikke verdt å si nei til dette, sa Søndeland.

Frode Myrhol i Fellesaksjonen Nei til mer bompenger i Stavanger syntes også dette var overraskende fra SV.

– Hva skal vi nå leve av etter oljenæringen? spurte Myrhol.

Eirik Faret Sakariassen svarte at Nye Stavanger bør være grønne Stavanger, og var således ikke overrasket over Myrhols kommentar, som han ikke brukte mer tid på.

– Vi kan ikke ufarliggjøre dette ved å kartlegge mer av havbunnen, som kun vil bli brukt til å øke omfanget i oppdrettsnæringen, sa Faret Sakariassen.

Bakgrunn

Havbruk og oppdrettsnæring

Mandag 4. desember vedtok medlemmene i Fellesnemda for Nye Stavanger at den nye storkommunen skal være med å ta ansvar for å utvikle Norges havbruksnæring.

Prosjektrådmannen anbefalte at Fellesnemda å si ja til å bli med i et spleiselag. Det vil koste 1,5 millioner kroner fordelt på tre år.

Nye Stavanger kan bli et pilotområde i treårig prosjekt hvor havbunnen langs kysten av Norge skal kartlegges med tanke på å skaffe kunnskap om hvor det er best å lokalisere oppdrettsanlegg og havbruksaktiviteter.

Nye Stavanger er foreslått som pilotområde sammen med Nordre Sunnmøre og Skjevøy og Kvænangen i Troms med bakgrunn i data som eksisterer, politisk modenhet, samfinansiering, landskap og landformer.

Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Havforskningsinstituttet (HI), pg Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) er med på laget.

Siste med #KommunereformVis flere

Fylkesmannen vil ha mer kunnskap om kommunenes holdninger til kommunestruktur

Ny runde om kommunestruktur

Fylkesmannen vil ha mer kunnskap.

Fylkesmannen skal stimulere i ny runde om kommunegrenser

– Lite framtidsrettet grense

Kommunegrense Randaberg - Nye Stavanger.

– Nær folk er viktig når vi skaper en ny kommune

Sp: – Tjenester nær folk

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...