Hjelper og maktutøver i samme instans

SYSTEMGJENNOMGANG: Geir Sverre Braut er ikke sikker på at barnevernet bør ha hjelperrollen samtidig som det har myndighet til å ta fra foreldrene omsorgen for barna. Foto: Kirsti Kastrup Sømme Foto: Kirsti Kastrup Sømme

Barnevernet er ikke nødvendigvis rette instans for å yte hjelpetiltak overfor utsatte familier og barn, sier professor og seniorrådgiver Geir Sverre Braut.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

Sist oppdatert: 02.03.2019 kl 14:07

- I barnevoldsutvalget så vi på «verstingsakene» der det hadde gått virkelig ille. Vår utredning er nå snart to år gammel. Det finnes også en offentlig utredning fra 1982 som peker på mye av det samme som vi fant. Barnevernet gjør mye bra, men klarer i noen alvorlige saker ikke å hjelpe før det er for sent. Det norske barnevernet har i dag akkurat de samme hjelpeorganene og den samme organiseringen. Selv om barnevernets i mellomtiden er tilført mye ressurser siden 1982, så sitter vi fortsatt og diskuterer hva som kunne vært gjort annerledes fordi systemet har sviktet, sier Geir Sverre Braut.

Etterlyser systemgjennomgang

Geir Sverre Braut er soleklar på at vi trenger barnevernet. Det er nødvendig med et maktorgan som kan tre inn når foreldrene svikter og utsetter barna for omsorgssvikt, vold eller overgrep. Han tror barnevernkompetansen burde vært spisset enda mer inn mot de sakene der barnevernets myndighet trengs.

- En bør se på hva slags saker barnevernet egentlig skal jobbe med. Kanskje er det bedre med et treleddet system der helsestasjon, barnehage, skole, NAV og andre primære instanser tar seg av rådgivning og hjelpetiltak i forhold til barn og foreldre, med PPT og BUP som andre instans og barnevernet som myndighetsorgan i tredje ledd, sier Braut. Alternativt kan det tenkes en helt ny organisering med et eget kommunalt støtteorgan som overtar barnevernets hjelperrolle.

For eksempel kan det tenkes et tilfelle der et barn ofte kommer for sent på skolen, har dårlige klær eller mangler skolemat.

- Dette er klart et symptom på et barn og en familie som trenger hjelp, støtte, råd og rettledning. Men det er ikke nødvendigvis barnevernet som er de rette til å yte hjelpetiltak. Det at barnevernet har har en hjelperrolle samtidig som barnevernet har myndighet til å frata foreldre omsorgen for barna, det har noe å si i forhold til kommunikasjonen mellom foreldrene og hjelperne, tror Braut.

Ufarlige støtteordninger

- Mange ansatte i barnevernet undervurderer seg selv som maktutøvere, men har stor omsorgs- og støttevilje overfor utsatte barn og familier. Men det at barnevernet faktisk er myndighetsorganet som kan ta barna fra foreldrene har noe å si i forhold til kommunikasjonen mellom familien og dem som skal hjelpe, sier Geir Sverre Braut.

Det blir et ikke-likevektig forhold når foreldrene møter et myndighetsorgan.

Han etterlyser «ufarlige støtteordninger» som kan hjelpe sårbare familier. De skal selvsagt ha rapporteringsplikt til barnevernet dersom det er grunn til alvorlig bekymring for barnet, men ikke være en del av barnevernet.

Barna fikk ikke hjelp

Barnevoldstutvalget leverte sin offentlige utredning i juni 2017. Konklusjonen var at de offentlige tjenestene hadde sviktet på flere områder. I de fleste av sakene hadde det offentlige nok av indikasjoner på at noe var galt, og tjenestene burde derfor ha grepet inn tidligere. Tjenestepersoner kjente til risikoen barna levde under, uten å melde fra eller gripe inn.

Et annet fellestrekk utvalget fant, var at det ikke var hjelpeinstansene som avdekket mishandlingen og volden. Det var gjerne barnehage, skole, naboer eller andre som meldte fra.

- Det er viktig at barnets stemme blir hørt. I sakene vi undersøkte var samtalene med barna fraværende, korte eller av dårlig kvalitet, sier Braut. Ofte var en av foreldrene til stede eller andre voksne til stede under samtalen, og det kan ha betydning for hva barnet tør si.

- Så og si alle de 20 sakene vi undersøkte skjedde i familier som hjelpeapparatet allerede kjente til. I enkelte saker kjente hjelpeapparatet familiene gjennom flere generasjoner, forteller Braut.

Likevel fikk ikke barna den hjelpen de skulle hatt. De ble boende i et hjem preget av alvorlig fysisk og psykisk vold, mishandling eller seksuelle overgrep. Noen av dem mistet livet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...