Historielaget kjemper for Rennesøys historie

Oddvar Nordbø (t.v.), Jørgen Rosnes, Peder Hodne, Nils Magnus Heggland, Anny Hatlen og Magnor Aske. Jostein Haugvaldstad er også med, men var syk da styret var samlet til styremøte på Fjordbris Hotell i Østhusvik. Foto: Sigbjørn Berentsen

I høst ble sjøens betydning for Rennesøy-samfunnet dokumentert i en ny bok. Men historielaget har fortsatt mye å gjøre.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

I høst i år ble endelig «Rennesøy fartøyhistorie - Frå dei eldste tider til i dag» lansert. For fullt hus i Kulturbruk 44/4 på Bru ble boka tatt i mot nærmest med storm.

Rennesøy historielag ga ut denne boka i høst og er ikke rent lite stolt av bokverket, som svært mange frivillige har bidratt med innsamling til over mange år. Foto: Sigbjørn Berentsen.

Over 400 sider fortelles historier og fakta om 430 fartøyer over 30 fot som har vært brukt til nyttetransport i Rennesøy og Austre Åmøy gjennom tidene.

Ildsjeler har holdt på med dette i 20 år. Rennesøy historielag tok initiativ til å samle alt mellom to permer.

Nylig var det styremøte i historielaget, for anledningen på Fjordbris Hotell i Østhusvik. Styret diskuterte om laget skulle bestille nytt opptrykk av fartøyhistorien.

- Hva er viktigst å sitte igjen med, mange bøker eller mye penger? spurte Oddvar Nordbø.

- Jeg vil si det er viktigst å sitte igjen med bøker siden vi også er et kulturorgan, sa Magnor Aske.

Det kom mye folk til Jone Laugalands historiefortelling på Bru i mars i år. Foto: Sigbjørn Berentsen (arkiv).

- Jeg er ikke helt enig. Det er greit å ha litt penger til overs så vi kan arrangere litt kultur i laget, sa Peder Hodne og Nordbø var enig.

Av første opplag på 850 bøker er trolig 40 bøker igjen når dette går i trykken. Det er viktig ikke å bestille for mange, men ikke for få heller siden det er koster mer å trykke få enn mange. Her er noen dilemma å ta inn over seg.

Etter flere diskusjonsrunder og innhenting av synspunkter hos redaktørene, besluttet laget å gå for et nytt opptrykk.

Ildsjeler

Rennesøy og Åmøy historie og ættesogelag ble stiftet 14. desember 1994.

- Om to år har vi 25-årsjubileum, sier Anny Hatlen og minner om at markeringen må planlegges.

Formålet med foreningen er å fremme interesse for slekts- og lokalhistorie og kulturvern i Rennesøy kommune. Viktig arbeid er innsamling av alt som kan fortelle om hvordan folk har levd og virket.

Jørgen Rosnes har vært med lengst, og han er fortsatt styremedlem. Kasserer var han i 23 år.

- Jeg kom med i laget etter inspirasjon fra Finn Rasmussen, lagets første leder. Han var en ivrig kulturhistorisk interessert person som jobbet på forsvarsanlegget på Vestre Åmøy, sier han.

Nikolai Edland, Henrik Meling, Peder Raugstad, Henry Haugvaldstad og Christoffer O. Hausken har også inspirert han.

I år kom skøyta Peder W hjem til Vikevåg med hjelp av randabergmannen Rune Voll (t.v.). Faren Peder Voll til høyre. Foto: Sigbjørn Berentsen (arkiv).

Historielaget forsterker

I det første året, 1995, var det 26 medlemmer i Rennesøy og Åmøy historie og ættesogelag. I dag teller Rennesøy historielag 88 medlemmer, der den største økningen har kommet de siste årene.

- Jeg er fortsatt aktivt med fordi det er så interessant arbeid, sier Rosnes.

Anny Hatlen er den med kortest fartstid i styret.

- Jeg begynte å gå på noen møter og følte raskt at jeg ville trives. Så ble jeg valgt inn i styret i 2014 og senere til leder, sier hun.

- Det har vært en suksesshistorie med Anny i styret, føyer Oddvar Nordbø til og de andre rundt bordet er enige.

Fartøyhistorien som kom i høst, har vært en stor jobb for laget. Men absolutt viktig å få gjennomført, er alle styremedlemmene enige om.

Historielagsleder Anny Hatlen ønsket velkommen til et foredrag om kystkultur i mars i år. Foto: Sigbjørn Berentsen (arkiv).

- Framover må vi ha en diskusjon om hva vi skal gjøre med resten av materialet, sier Hatlen og bare så vidt antyder at det muligens kan bli en bokoppfølger.

- Ikke minst er det også mye materiale som ligger på pc-er, digital informasjon, som vi må ta vare på, sier Nordbø og Nils Magnus Heggland nikker.

Magnor Aske trekker fram historielagets betydning for lokalsamfunnet og omvendt. Den store oppslutningen på lagets kulturkvelder viser dette, mener han.

Her kan nevnes kulturkvelder med tema som «Sandeids forlis i Mastrafjorden, Misjon i hedningeland, Fjordabåtane, Ryfylkebispen Svend Foldøy, Fotografiets historie med vekt på Rennesøy og boka til Ingunn Vingen Bjerga om Kvardagen og himmelriket. Laget har samarbeidet med Rennesøy kommune om Nils Trulsen Bru-seminaret ved grunnlovsjubiléet i 2014 og med Fjøløy forts venner om Fjøløy og krigen.

Identitet som rennesøybu

Det er etter hvert godt kjent at det for tiden pågår arbeid mellom kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger om å lage en ny og større felles Stavanger kommune. Fra 2020 skal den være etablert.

Rådmannen arbeider med å revidere kommuneplanen og ba sist vinter om innspill fra organisasjoner og lag. Rennesøy historielag engasjerte seg og forfattet et innspill til planen under temaet «Identitet og kultur».

Historielaget påpeker at Rennesøy kommune har et nesten komplett lokalhistorisk verk med tre bind gård- og ættehistorie (2003) og bygdesoge (2006).

- Verket ikke komplett siden historien om vår egen tid, perioden etter 1945, ikke er skrevet, sier Anny Hatlen.

Peder Voll (t.v.) og sønnen Rune Voll, som kjøpte skøyta Peder W fra Bergen i vår og fikk den tilbake til Rennesøy igjen. Foto: Sigbjørn Berentsen (arkiv).

I vinter estimerte historielaget at en ny bok på 500 sider vil koste 1,8 millioner kroner. Dette er ikke nevnt i rådmannens forslag budsjett og økonomiplan 2018 - 2021, og heller ikke i politikernes forslag til budsjett.

Det er skuffende at bygdehistorien ikke blir prioritert, mener styret og begrunner det med faren for å bli en utkant i en storkommune. Derfor er det viktig å få fullført bygdebokarbeidet.

- Å ta vare på vår egen nære historie er avgjørende for å kunne beholde identitet som rennesøybuer også etter fusjonen og for generasjonene som kommer, sier Anny Hatlen.

Smak av kystkultur

Tirsdag kveld, 27. februar, skal det avholdes årsmøte i historielaget. Det er lagt til Kulturbruk 44/4 på Bru.

Da kommer forfatteren Morten Bjerga for å fortelle om sin egen bok «Lars O. Bru og havet». Romanen handler om livet, liv og død, om tro og tvil og om misunnelighet og tilgivelse.

I følge Samlaget gir romanen, som kom i september i år, en havsalt smak av kystkulturen på det norske Vestlandet i perioden 1870 - 1949.

«Lars O. Bru og havet» er Morten Bjergas tredje roman siden hans første i 1990.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...