Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Bygdebladet

Einar (68) har en klar anbefaling

Klar tale: Einar Frisvold overvant prostatakreften. Selv mener han rutinemessige kontroller og tidlig behandling kan være avgjørende for utfallet. Foto: Jan Henrik Heggebø

Å bedre diagnoseverktøyet for prostatakreft er Blå sløyfe-aksjonens klare mål. – Bruk dagens verktøy. Sjekk deg regelmessig, er Einar Frisvolds råd.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

I november går Kreftforeningens Blå sløyfe-aksjon av stabelen. Målet er økt kunnskap og forskning på prostatakreft. Ifølge Kreftregisteret får over 5000 menn påvist prostatakreft årlig. Over 950 av dem dør av sykdommen.

Blant dem som har måttet ta opp kampen mot prostatakreft er Einar Frisvold (68) fra Randaberg. Han er klar på at én ting kan styrke sjansen for å være blant de overlevende.

– Det er å oppdage kreften tidlig. Med tidlig behandling og tett oppfølging er sjansen stor for å overvinne kreften. Derfor oppfordrer jeg alle menn til å sjekke seg regelmessig, sier Frisvold.

Kreftmåleren skjøt i været

Frisvold kommer fra en familie hvor kreften har rammet mange av hans nærmeste. Av blant annet genetiske årsaker har han derfor gått til jevnlige kontroller hos fastlege.

Det var for seks og et halvt år siden at en av rutineblodprøvene til Frisvold viste forhøyet PSA. Ifølge Kreftforeningen er dette en blodprøve som måler konsentrasjonen av prostataspesifikt antigen i blodet.

– Jeg tok nye prøver omtrent tre måneder senere. Da hadde målingen skutt i været, forteller 68-åringen.

Frisvold ble satt på en tre ukers kur, i tilfelle målingene skyldtes en betennelse i prostata. PSA-nivået gikk imidlertid ikke ned, og Frisvold ble sendt til MR-undersøkelse av prostatakjertelen.

– Sykepleierne gjorde meg bevisst på at røntgenlegen hadde sagt at det var flere plasser på prostata som burde undersøkes nærmere. Det var da jeg forsto hvor landet lå, sier randabergmannen.

Etter flere prøver fikk Frisvold påvist godartet prostatakreft, og ble derfor satt på aktiv overvåkning i ett år. I løpet av året begynte kreftmarkøren å livne enda mer til, og det ble derfor besluttet operasjon.

Operasjonen var velykket, og Frivold er i dag kreftfri.

Som for mange andre menn operert for prostatakreft, har imidlertid medaljen en bakside. I etterkant av operasjonen måtte Frisvold leve med urinveislekkasje. I ett år gikk han på opptrening av bekkenet, men til ingen nytte. Han ble derfor henvist til Haukeland sykehus, hvor han ble operert for urinveislekkasjen.

– Det er fire og et halvt år siden operasjonen, og jeg har fungert tilnærmet normalt siden den gang. Jeg har vært heldig, med tett oppfølging og god behandling. Ikke alle er like heldige som meg, understreker han.

Tre dødsfall hver dag

I Norge får i gjennomsnitt 13 menn diagnosen prostatakreft daglig, og hver dag dør tre personer av krefttypen. Det viser tall fra Kreftregisteret.

Mens noen dør, utsettes flere av de overlevende kreftpasientene for unødvendig overbehandling.

Samtidig øker antallet tilfeller av påvist prostatakreft. Ikke bare hos menn i 60-årene, men i flere, yngre aldersgrupper. Sammenlignet med 1950-tallet får i dag fire ganger så mange diagnosen prostatakreft. Det tilsvarer som nevnt over 5000 tilfeller årlig. I 2030 er økningen beregnet til over 40 prosent, nemlig 7000 kreftrammede menn i året.

Kreftforeningens viktigste budskap er at dagens diagnoseverktøy ikke er gode nok. Det haster å finne bedre verktøy både for å unngå at for mange behandles unødvendig, og for å redde flere liv, ifølge Camilla Gram, distriktssjef i Kreftforeningen.

– Det finnes to former for prostatakreft - en aggressiv form som vokser fort og er farlig, og en mildere form som utvikler seg langsomt, og som sjelden gir alvorlige symptomer. Dagens diagnoseverktøy skiller i liten grad mellom de to formene, sier hun og fortsetter:

– Det innebærer at en del pasienter med den milde prostatakreften får helt unødvendige senskader av behandlingen, i form av blant annet vannlatingsproblemer og ereksjonssvikt. Samtidig vet vi at det årlig dør mange menn av prostatakreft. Det er som oftest pasienter med den aggressive kreftformen, som burde vært oppdaget tidligere.

Ulike budskap

Gram informerer også om at dersom menn ønsker å undersøkes, kan de ta en PSA-blodprøve hos fastlegen. Legen forteller om testen og konsekvensene dersom PSA-nivået er forhøyet.

Hun poengterer imidlertid igjen at utfordringen med en PSA-blodprøve er at verktøyet ikke er godt nok. Derfor er Kreftforeningens viktigste budskap, som nevnt, å forbedre dagens verktøy.

Frisvold mener imidlertid at hovedbudskapet heller burde være å oppfordre menn til å ta PSA-blodprøven regelmessig ved legekontroll.

– Det finnes ikke bedre verktøy per i dag. For å vite om man har prostatakreft, må man ta en PSA-blodprøve. Da kan kreften oppdages tidlig, og de som har den aggressive kreftformen kan komme seg tidsnok til behandling. Derfor er det viktig å fremme nettopp dette budskapet, mener 68-åringen.

Videre viser han til Kreftforeningens hjemmeside, i artikkelen om forskningstildelingen 2018. I årets åpne utlysning deler de ut 160 millioner kroner til forskning. Noen av midlene går til prosjektene som handler om at kreft må oppdages i tide. Her understrekes det at en kan bli bedre til å oppdage når noen får kreft.

Frisvold savner også et tilbud for menn når det gjelder å undersøke seg for krefttypen. Han viser til mammografi vedrørende brystkreft, en røntgenundersøkelse kvinner mellom 50 og 69 år inviteres til annet hvert år.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...