– Det blir for vanskelig å gjøre innkreving av eiendomsskatt rettferdig for alle

Christian Wedler (Frp). Foto: Sigbjørn Berentsen (arkiv).

Nå skal et nytt, felles regime for innkreving av eiendomsskatt i Nye Stavanger kommune utformes. Christian Wedler (Frp) mener det blir så komplisert at det er enklest bare å droppe denne skatten.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

Hvis Nye Stavanger skal få inn like mye som dagens kommuner, Finnøy, Rennesøy og Stavanger, tar inn i eiendomsskatt, kan huseiere i Stavanger kunne bli nødt til å betale rundt 10 millioner kroner mer.

– Dette viser hvor vanskelig det er å lage rettferdige regler for denne eiendomsskatten. For oss i Fremskrittspartiet er det enkelt, vi fremmer på nytt vårt forslag om at det ikke skal være eiendomsskatt i Nye Stavanger, sier Christian Wedler (Frp).

Bygdebladet har bedt samtlige partier, som er representert i fellesnemda, om å svare på hvordan innkreving av eiendomsskatt i den nye storkommunen kan bli mest mulig rettferdig. De fleste ber om tid til å drøfte dette fram mot møtet i arbeidsutvalget til fellesnemda, som er fredag 30. november.

Kari Nessa Nordtun (Ap). Foto: Sigbjørn Berentsen (arkiv).

Kari Nessa Nordtun (Ap) svarer slik:

– Det er viktig å bruke nødvendig tid på å få et system som er rettferdig for hele den nye kommunen, og som samtidig ivaretar forpliktelsene i avtalen med Rennesøy og Finnøy om kommunesammenslåing. Vi har i dagens Stavanger kommune for eksempel fritak for eiendomsskatt på flere av byøyene, mens innbyggerne på Vassøy med ferjeforbindelse betaler eiendomsskatt. Prosjektrådmannen må få tid til å utarbeide forslag for detaljerte retningslinjer, slik at disse er forutsigbare for både innbyggere og kommunen.

Flertallet ønsker eiendomsskatt

4. juni i år vedtok fellesnemda for Nye Stavanger at den nye kommunen skal kreve inn eiendomsskatt. Av 32 representanter stemte 28 for eiendomsskatt, mens fem (Frp, Pensjonistpartiet og Fellesaksjonen Nei til mer bompenger) stemte mot.

10. desember er det møte i fellesnemda igjen. Blant sakene de folkevalgte skal behandle er om hvilke områder i Nye Stavanger som det skal kreves inn eiendomsskatt.

Vrient på «bymessig vis»

I intensjonsavtalen om sammenslåing av Finnøy, Rennesøy og Stavanger til nye Stavanger kommune heter det at områder i Rennesøy og Finnøy som ikke er bygget ut på »bymessig vis» skal fritas fra eiendomsskatt.

Prosjektrådmannen problematiserer dette med «bymessig vis» og viser til at jurister i KS Eiendomsskatteforum fraråder å bruke begrepet «bymessig vis» fordi det er problematisk å avgrense hva som er bygget ut på den måten.

Nødvendige inntekter

– De gode årene fram til 2013 - 2014 vil vår region neppe få tilbake. Nye Stavanger vil følgelig være helt avhengig av inntektene fra eiendomsskatten i årene framover, presiserer prosjektrådmann Per Kristian Vareide.

I dag tar Rennesøy inn cirka 1,6 millioner kroner i eiendomsskatt (på verk og bruk), Finnøy tar inn cirka 15 millioner kroner og Stavanger inntekt fra eiendomsskatt er cirka 256 millioner kroner.

Hvis disse inntektene blir borte, vil det forverre den nye kommunens økonomiske fundament, beskriver prosjektrådmannen.

Må oppleves rettferdig

Og så er det viktig å lage et rettferdig regime for innkreving av eiendomsskatt i Nye Stavanger kommune.

– Det vil være viktig at alle innbyggerne i Nye Stavanger føler et sterkt fellesskap og får en likebehandling i tråd med dette, framholder prosjektrådmannen. Han påpeker at definisjonen av «utbygget på bymessig vis» er uklar.

Prosjekrådmannen har brukt Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin tettstedsbegrensning. Hvis den skal brukes for å utforme eiendomsskatteregime, faller både Bru, Askje, Vikevåg og Østhusvik i Rennesøy innenfor.

I Finnøy faller kun Judaberg innenfor SSB sin tettstedsavgrensning. I Stavanger faller imidlertid flere steder utenfor denne, som Jåttå, Friheim, Revheim, Austre Åmøy og flere andre av byøyene.

Hvis områder i dagens Stavanger kommune skal tas ut av eiendomsskatteområdet, vil det bety at andre områder må betale mer eiendomsskatt dersom dagens inntekter fra denne skatten skal opprettholdes som nå.

Noen kan slippe unna

Hvis det forutsettes at Vikevåg, Østhusvik og Judaberg er bygget ut på «bymessig vis» og at dagens skattenivå blir lagt til grunn, blir situasjonen slik:

Nesten alle med fritidseiendommer i Finnøy (98 prosent) vil slippe eiendomsskatt, som de betaler i dag.

79 prosent av boligeiere i Finnøy vil slippe unna eiendomsskatt, som de betaler i dag. Kun næringsaktivitet på Judaberg vil skattlegges, ikke i hele kommunen som i dag.

I Rennesøy vil 33 prosent av boligeiere og 4 prosent av hytteeiere få eiendomsskatt. Næringsaktivitet kun i Vikevåg og Østhusvik vil kunne skattlegges.

Med nivå på eiendomsskatt i dagens Stavanger som beregningsgrunnlag, vil det i Vikevåg, Østhusvik og Judaberg kunne tas inn rundt fire millioner kroner årlig. Det er beregnet ut fra en bolig på 120 kvm og 1000 kvm tomt. Alle boliger på disse stedene er nok ikke så store, så beløpet fire millioner er usikkert.

Med eiendomsskatt på hytter, boliger og næring på disse stedene regner prosjektrådmannen med at ikke vil gi mer enn 6,5 millioner kroner. Da er det heller ikke tatt hensyn til at Finnøy og Rennesøy skal ha «en lavere sonefaktor».

For å opprettholde inntektsnivået fra eiendomsskatten på dagens nivå, altså samlet for de tre kommunene, må innbyggerne i dagens Stavanger skattlegges mer for at regnestykket skal gå opp. Denne økningen stipulerer prosjektrådmannen til 10 millioner kroner.

Aktuelle forslag

Prosjektrådmannen fremmer saken i fellesnemda 10. desember med alternative innstillinger:

1) Prosjektrådmannen bes utrede forskjellige alternativ til inndeling av eiendomsskatteområde i nye Stavanger. Det skal legges vekt på å få til en inndeling som legger til rette for en rettferdig fordeling av eiendomsskatten blant innbyggerne i nye Stavanger.

2) Prosjektrådmannen bes utrede nærmere hvilke områder i den nye kommunen som kan defineres som «utbygget på bymessig vis». Denne vurderingen må foretas for både Stavanger, Rennesøy og Finnøy».

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...