Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Bygdebladet

– Både pluss og minus

Frittgående: Jan Morten Reianes viser frem lokalet etter at de har gjort om til frittgående høns ALLE Foto: Kathrine Knutsen Foto: Kathrine Knutsen

I slutten av 2018 gikk bonde Jan Morten Reianes over fra burhøns til frittgående høns.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

Sist oppdatert: 17.01.2019 kl 20:50

- Skulle vi gjøre denne investeringen så var det den rette tiden for oss å gjøre det nå. Da mottok vi litt støtte per kilo også, sier Jan Morten inne i pakkeriet. Han børster av kjeledressen og lukker døren bak seg etter å ha tatt runden for å se til at alle hønsene har det bra.

- Jeg har mye mer tilsyn nå. Jeg går og ser i hvert fall en fire-fem ganger til dagen. Det er jo en list du legger selv, men jeg ønsker ikke å ha høns som blir «mobbet», pikket på, klemt eller trødd i hel av andre. Dessuten må jeg inn for å sjekke at det ikke ligger golvegg, sier 46-åringen og retter på lua.

Bonden mottok første innsett 21. desember 2018. Totalt utgjør dette 7500 høns.

- Det er klart vi er i en innkjøringsfase, så da er det gjerne ekstra mye både for oss og for hønsene. Jeg pleier å gå inn på kvelden og løfte de hønene som fortsatt er på gulvet opp i høyden slik at de skjønner at det er der de skal være. Så skal de visstnok forstå dette av seg selv etter hvert, smiler Jan Morten.

- Det er vanskelig å si hvordan dette blir ettersom alt er så nytt. Det er bedre å se etter tre-fire innsett. Vi får se positivt på det. Det gjør alt så mye lettere, sier far Jostein fra sidelinjen. Mor Gerd nikker der de står og lener seg inntil samlebåndet for eggene.

- Det er mye opp til deg selv som bonde hvordan du vil ha det, sier Gerd.

- Skal du drive med frittgående høns mener jeg du må være tilgjengelig hele døgnet. Det er mye småting du må følge med på, som for eksempel temperatur, produksjonsplan og at beltet ikke henger seg opp, sier Jan Morten.

Store investeringer

For tolv år siden investerte Jostein og Gerd millioner av kroner for å starte opp med eggproduksjon. I 2014 tok sønnen over gårdsdriften.

- Det er klart at vi er i den heldige situasjonen at vi har fått betalt ned mye av lånet allerede, og ikke minst at far er byggmester og kunne gjøre en del av arbeidet på bygget selv da det ble satt opp. Men samtidig er det også fortvilende og måtte ta nytt lån på to millioner for å bygge om fra miljøbur til et bygg for frittgående høns lenge før utstyret er utslitt, sier Jan Morten.

- Hvorfor?

- Fordi det er den veien trenden går. Forbrukeren ønsker stort sett egg fra frittgående høns og dermed forplantes det til oss som leverandører. Mange grossister ønsker ikke lenger egg fra burhøns. Og mange dyrevernorganisasjoner er også sterkt i mot burhøns. Men jeg er ikke så sikker på om dette faktisk er det beste for dyra...

- Ikke?

- Nei. Her er det både pluss og minus etter mitt syn.

Bur eller gå fritt

- Miljøburene som vi startet opp med i 2007, skulle være de aller beste på den tiden. Da var det ni høns per bur, med eget strøbad og eget rom de kunne gå inn og verpe i. Det var lite «mobbing» fra de andre hønene, og lite antall høns totalt som døde. Nå er jeg spent på hvordan det vil bli med frittgående høns.

- Fordi?

- Fordi de kan bli klemt i hel eller hakket i hel av de andre. Derfor sies det at det er viktig å gi hønsene noe å holde seg aktive med, som tennisballer eller CD-er. Foreløpig har jeg fulgt veldig godt med og har ikke merket mye mobbing eller høns som har dødd. Og i slutten av måneden kommer det en kar innom som har spesialisert seg på slike anordninger, på såkalte peckstone mineralstein.

- Så virker det som om en del av hønsene rett og slett er forvirret. De vet ikke helt hvor de skal gå eller hva som er deres plass blant 7499 andre høns. Jeg er redd for om alle får nok mat og vann, og følger nøye med. Dette var jeg mye mer sikker på at de fikk tilgang til da det var ni høns per bur, og alle burene hadde sitt foringsbelte og drikkeanordning. Det ville vært sørgelig om noen av hønsene sultet i hel fordi de ikke fant veien til mat og drikke, sier Jan Morten før han fortsetter:

- I tillegg er det mange høns som legger eggene rett på gulvet, og ikke inne i rommene som er spesiallaget for dette formålet. Da blir det såkalt golvegg, som vi må gå og plukke vekk slik de ikke tråkker i dem og det blir urenslig.

- Men en ting som i hvert fall er bedre er at hønsene nå hopper ut av kassene selv når de ankommer og går fritt inne her. Før måtte vi sette ni og ni inn i burene selv. Det er tungt arbeid som tok timevis, sier Gerd.

- Helt sant. Og da de skulle gasses måtte vi ta de ut av burene igjen og gasse de etter tur. Nå vil det bli koblet gass på et rør og inn i hele lokalet på en gang, forteller Jan Morten.

- Så synes jeg eggene har blitt renere enn før, og dessuten er hanekammene rettet opp og fine. Hønsene ser rene og fine ut, og har flott fjørdrakt. Men det har det i grunn alltid hatt, også da vi hadde dem i burene. Det husker jeg vi fikk skryt for da de som skulle gasse dem kom innom, sier Gerd.

- Bygget her kan romme opptil 11 000 høns. Vi har konsesjon på 7500 høns og det betyr jo i prinsippet at det skal være kjempegod plass. Men det er det likevel ikke. Dette er fordi hønene «klumper seg». Og det er grunnen til at jeg, som tidligere nevnt, går så mange runder per dag. Jeg går inn og løfter ut noen av hønene i «klumpene» for at det skal bli bedre plass. Nok en ting jeg håper hønene selv skjønner etter hvert.

Veien blir til mens du går

- Veien blir litt til mens vi går. Og vi må tro på at ting går seg til etter hvert slik du sier, Jan Morten, sier Jostein.

- Det er helt sant. Og det er bare å brette opp ermene. Bondeyrket og de veiene trender og krav tar, er uforutsigbare. Slik har det alltid vært. Og det er vi jo klar over.

- Jeg sammenligner det litt med stigespillet. Du går fremover og fremover, og så ramler du litt tilbake og må begynne på nytt, sier Gerd.

- Men nå synes jeg ærlig talt det får være nok for en stund. Jeg kommer ikke til å fortsette med høns om vi må gjøre nok en endring innen kort tid, sier Jan Morten.

- Tror dere hønsene har det bedre nå som frittgående?

- Jeg tror det. Og jeg har derfor blitt litt overrasket over folk jeg har snakket med som synes det er negativt å gå fra burhøns til frittgående, sier Gerd.

- Vi har tatt et valg, så blir det spennende å se fremover, sier Jan Morten.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...