Å lære gjennom å gjøre

ALLE FOTO PRIVAT Foto: privat

Museumsbonde Tone Ravnås har prøvd seg på hesjing slik de gjorde før i tiden.

Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy

Publisert:

- Som museumsbonde synes jeg det er viktig å kunne vise de ulike sidene av det tradisjonelle gårdsarbeidet. Og siden vi trengte nytt høy som ungene kunne hoppe i, tenkte eg at vi må hesje på Vistnestunet, sier hun muntert.

Arbeidet begynte allerede i vinter, med å lage staur.

- Vi brukte i hovedsak rognebærtre, de skal være rettest mulig og 2.10 høge. Alle staurene ble kvistet, barket med bandkniv og kvesset i begge ender. Et godt grunnarbeid sikrer at en ikke får hendene fulle av fliser når vi setter ned stauren.

På nettsiden til Wikipedia står det opplyst at en hesje er et stativ for tørking av høy. Selve begrepet «å hesje» betyr å legge gress på hesja. Etter at gresset har blitt tørt kalles det høy.

God hjelp

- Siden jeg aldri har hesjet tidligere, trengte jeg hjelp. Da var det veldig greit å ringe min far som har hesjet mye tidligere. Alt innenfor gardsarbeid er nært knyttet til været, og det fine været vi hadde i mai gjorde at vi kunne hesje mye tidligere enn planlagt. Vi begynte med å sette ned staurene, omtrent 40 meter, og ved cirka hver fjerde staur satte vi en støttestaur. Etterpå begynte vi med første tråd - til sammen består hesjen av fire tråder utenom topptråden. Mye av arbeidet bestod i å «lufte» og «hive» gresset før vi la det på hesjen. Vi brukte høygaffel, men mange bruker bare hendene for å få luftet det skikkelig. Det var mer enn en gang jeg fikk beskjed om at jeg ikke hadde riste gresset godt nok, og måtte ta det ned igjen!

- Hva er målet med hesjingen?

- Målet med hesjingen er først og fremst å vise frem tidligere metoder vi brukte for å tørke gresset. Hesjing blir svært sjeldent brukt i dag. Samtidig er det mange som husker hesjene og alt arbeidet rundt det. Og så håper jeg ungene som kommer på ferieklubben blir fornøyd med å få lov til å hoppe i nytt gress!

- Og nei, det var ikke det tyngste jeg har gjort. Men det ble mye av de samme bevegelsene, så jeg gikk ganske så skjevt etterpå! Det var mye tyngre å gå den gamle driftevegen fra Bjørheimsheia til Sunmork som jeg gjorde i helgen, sier hun lattermild og fortsetter:

- Til ettertanke: Vi var to personer som brukte ni timer på å hesje cirka tre mål, til sammenligning bruker en aktiv bonde i Randaberg i dag cirka seks timer på å slå og legge i plansilo på cirka 350 mål ved hjelp av fem personer og traktorer. Det viser hvor enorm utviklingen innenfor landbruket har vært, fra 50-tallet hvor alle husker hesjene, og til i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...